Etter å ha vært oppnevnt i en straffesak i Trøndelag tingrett, innga advokat Farhad Shæriæti en salæroppgave med 118 timers forberedelse til hovedforhandling. Tingretten kappet dette til 40 timer. Begrunnelsen var at tingretten ikke fant grunn til å tilkjenne salær for forsvarerers kontakt med media, at arbeidet knyttet opp mot to vitners livsførsel og troverdighet var overdrevet, og at forsvarerens dysleksi ikke ble vektlagt.

Shæriæti anket avgjørelsen til Frostating lagmannsrett, og anførte at det var diskriminerende at tingretten ikke la vekt på at hans dysleksi medførte ekstra tidsbruk. Han mener hva som er «nødvendig» arbeid for en advokat, etter salærforskiften § 7, vil kunne avhenge av advokatens personlige forutsetninger. Ikke å ta hensyn til hans dysleksi, vil kunne være i strid med diskrimineringsloven § 6, het det i anken.

Annonse

Har du erfaring innen eiendom og prosedyre? Vi søker ny konsernadvokat

Førte ikke frem

Frostating lagmannsrett lot seg imidlertid ikke overbevise:

«Slik lagmannsretten vurderer det, må salærforskriften § 7 forstås slik at hva som er «rimelig og nødvendig» tidsbruk i den enkelte sak i utgangspunktet må vurderes etter objektive kriterier når det gjelder forhold på forsvarerens side. Lagmannsretten er enig med tingretten i at bestemmelsen ikke åpner for å tilkjenne et generelt tillegg i saker der advokatens dysleksi har ført til økt tidsbruk.»

Lagdommerne mener kompensasjon for funksjonsnedsettelser hører hjemme i andre offentlige støtteordninger, som for eksempel NAV-stønad til bedring av arbeidsevnen, eller til hjelpemidler.

«Lagmannsretten kan ikke se at det er ulovlig diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven eller EMK at det ved salærfastsettelsen ikke gis godtgjørelse for økt tidsbruk som skyldes forsvarerens funksjonsnedsettelse, så lenge det finnes andre ordninger som har som formål å kompensere for funksjonsnedsettelsen.»

Vil anke

Shæriæti mener dette er en prinsippsak, og vil ta saken videre til Høyesterett. Advokat Bendich Falch-Koslung bekrefter at han jobber med en anke i saken på vegne av Shæriæti.

– Jeg mener dette er interessant problemstilling. For det første kan vi slå fast at Shæriæti opplever at han blir diskriminert i denne sammenhengen. I andre sammenhenger tas det jo hensyn til personlige diagnoser, det kan jo for eksempel gis ekstra tid til eksamen for dyslektikere. Det rettslige spørsmålet er om loven åpner for ta hensyn til slike individuelle momenter ved vurderingen av hva som er «rimelig og nødvendig» arbeid i den enkelte sak, sier Falch-Koslung.

Han mener det ikke er åpenbart at salærforskriftens ordlyd forutsetter at det kun er rom for en rent objektiv vurdering.

–Ordlyden «rimelig og nødvendig» utelukker i hvert fall ikke individuelle forhold. Jeg mener det vil være interessant å få vite hva Høyesterett mener om dette, sier Falch-Koslung.

Tingrettens salærfastsettelse ble forøvrig delvis opphevet, men ikke for et forhold som var påanket. Lagmannsretten mener tingretten gjorde feil da den fastsatte deler av salæret etter stykkprisforskriften.

Kjennelsen finner du her.