Utgård holder fast ved at FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) ikke gir individuelle rettigheter. Jeg nøyer meg med å vise til førsteamanuensis Stian Øby Johansens treffende svar til dette.
Utgård mener at Høyesterett ikke burde nøyd seg med å vise til Menneskerettighetskomiteens (MRK) avgjørelser i klagesaker, men også burde trekke inn dens General Comments. Men Høyesterett viser til MRKs General Comment nr. 23 (1994) (avsnitt 111). Dessuten må Fosen-dommen ses i sammenheng med tidligere høyesterettsdommer om inngrep i samiske rettigheter, og de henvisningene vi finner i disse dommene. Utgård mener at MRKs Concluding Observations ikke er relevante, og at komiteen aldri viser til disse. Men i kommentarutgaven til SP (Nowak/Schabas 2019) sies det at «the entire case law on individual communications as well as all General Comments and country-specific Concluding Observations pursuant to Art. 40(4) have been treated as an "authoritative interpretation" of the relevant provisions of the Covenant». Det virker som Utgård primært er misfornøyd med tolkningsmåten og -resultatet i Fosen-saken, mens han i sin kritikk av de anvendte rettskildene ikke kommer særlig langt.
Når gjelder spørsmålet om samene på Fosen skal anses som urfolk, nøyer Utgård seg nå med å stille spørsmålet, og har ingen nye rettslige argumenter å anføre. Han gir heller ingen grunner til hvorfor forbudet i SP artikkel 27 mot å «deny the right» til personer som tilhører et urfolk til å utøve sin kultur ikke skal tas på ordet, nemlig ved å sette en terskel for hvor omfattende inngrep som er tillatt.
