Etter utlendingsloven har i utgangspunktet alle utlendinger som risikerer utvisning krav på fritt rettsråd. Dette innebærer at de får gratis hjelp av en advokat til å se på saken sin. Dersom du risikerer utvisning på grunn av straffbare forhold, har du imidlertid ikke en slik rett. Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å videreføre denne ordningen, samtidig som de foreslår innstramninger i utlendingsloven, slik at flere forhold kan gi grunnlag for utvisning. Jussformidlingen mener at dette er kritikkverdig, og at også denne gruppen bør ha krav på fritt rettsråd uten behovsprøving.
I den norske rettsstat har alle samme krav på rettssikkerhet – selv personer som har begått én eller flere straffbare handlinger. Det er derfor en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti å ha tilgang til forsvarer, spesielt i straffesaker, som har stor betydning for den enkelte. Utvisning anses ikke som straff etter straffeloven, men for en utlending kan utvisning i mange tilfeller ramme hardere enn fengselsstraff. Det er derfor et paradoks at utlendinger som har begått en straffbar handling har krav på advokatbistand i forbindelse med straffesaken, men ikke i forbindelse med utvisningssaken, som kan oppleves mer inngripende for den det gjelder.
Videre er formålet med fritt rettsråd å sikre juridisk bistand til personer som ikke har forutsetninger for ivareta egne interesser i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Utlendinger som har begått en straffbar handling er en sårbar gruppe i samfunnet, som ofte har språkutfordringer og liten kunnskap om det norske rettssystemet. Rett til juridisk bistand i utvisningssaker, som har så stor betydning for den enkelte, vil nettopp være kjerneområdet for hvem som har behov for fritt rettsråd uten behovsprøving.
En annen grunn til at behovet for fritt rettsråd er stort i disse tilfellene, er at regelverket for utvisning er komplisert og vanskelig å sette seg inn i. Før det fattes vedtak om utvisning, skal det for eksempel foretas en konkret vurdering av utlendingens tilknytning til Norge, og om det er en forholdsmessig reaksjon å utvise vedkommende. Denne vurderingen er ofte sammensatt og kompleks, noe som kan gjøre det vanskelig for utlendingen å legge frem saken på en god måte uten juridisk bistand.
Jussformidlingen er av den oppfatning at det er i strid med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper å forskjellsbehandle utlendinger på bakgrunn av at de har gjort seg skyldige i straffbare forhold. Dagens ordning, der straffedømte mister retten til fritt rettsråd, bryter med tanken om at rettssikkerheten skal være lik for alle. Å videreføre en mangelfull ordning, samtidig som departementet åpner for flere utvisningsgrunner, kan få alvorlige konsekvenser ettersom det ofte rammer utsatte personer. Dette kan vi ikke akseptere i rettsstaten Norge.