Mona Naomi Lintvedt og Kristin Bergtora Sandvik uttrykker bekymring for vaksinepass, og mener det bør lovreguleres. De skriver selv at vaksinepass ikke er noe nytt, men de frykter tydeligvis teknologien:
«Krav om vaksiner og vaksinepass for internasjonale reiser er ikke noe nytt. Det som er nytt er digitaliseringselementet, standardisering på EU-nivå og at passet blir en betingelse for innreise i land hvor det ellers skal være fri bevegelighet.»
For meg er vaksinepass i utgangspunktet teknologinøytralt. Det uten betydning om det kommer på papir eller i en digital form. Selv om våre vanlige pass er analoge, inneholder de mye informasjon i digital form, som blant annet gjør grensepassering enklere i mange sammenhenger. Hvorfor det skal være et problem at vaksinepasset gjøres digitalt, er for meg uforståelig. Standardisering er et ubetinget gode. Det arbeides med dette i EU og WHO, og det er bare å henge seg på.
Det blir registrert i helseregistrene om vi er vaksinert. Vaksinepass er et spørsmål om vi skal kunne få tilgang til disse opplysningene må en slik måte at vi kan gjøre bruk av dem slik vi måtte ønske. Jeg ser ikke at det kan gi noen personvernutfordringer om vi selv skal kunne få en form for rådighet over registrerte opplysninger.
Av smittevernhensyn er vi alle fratatt bl.a. vår grunnleggende frihet til å kunne reise og til å kunne møtes. Dette er noe vi bare skal måtte finne oss i så lenge det kan begrunnes ut fra smittevernhensyn. Hvis det viser seg å være slik at folk som har hatt Covid-19 eller som er vaksinert ikke er smittebærere, bør restriksjonene for disse oppheves. Utfordringen i dag er å få dette på plass så fort som mulig, slik at vi kan åpne opp så langt det er forsvarlig og praktisk mulig.
Vi må skille mellom vaksinepass og eventuell innenlandsk bruk av dette. Når det gjelder å lage vaksinepass, bør Norge henge seg på det som måtte bli standarden i EU. Det er ingen grunn til at Norge nok en gang skal lage sitt eget som skal være så mye mer fantastisk enn hva andre bruker. Vi trenger ikke et nytt nasjonalt ID-kort prosjekt.
Vaksinepass kan bli en betingelse for innreise i land hvor det ellers skal være fri bevegelighet. Kanskje det. De enkelte land fastsetter vilkår for at utenlandske borgere skal kunne slippe inn i landet. Det har ikke norske myndigheter noe herredømme over. Det eneste norske myndigheter kan gjøre i den sammenhengen er å hindre oss i å reise dit eller tvinge oss i unødig karantene, ved å ikke utstede den nødvendige dokumentasjon. Det kan også bli avgjørende for om vi må i karantene når vi kommer hjem til Norge. Det vil være uakseptabelt om folk tvinges i karantene hvis det ikke kan begrunnes ut fra smittevernhensyn.
Vi blir ikke påtvunget et vaksinepass. Hvis andre land åpner for at folk som er vaksinert kan reise fritt, da skal ikke norsk byråkrati frata oss denne muligheten. Om vi ønsker å reise dit og dokumentere for innreisemyndighetene at vi er vaksinert, det kan vi håndtere selv.
I hvilke sammenhenger man innenlands kan forbeholde tilbud for folk som er vaksinerte, er et helt annet spørsmål. Vi kan snu det, og spørre om hvorvidt og i hvilket omfang det skal være tillatt å diskriminere ut fra helseforhold. Det kan og bør diskuteres, og det kan diskuteres helt uavhengig av om vi kan få vaksinepass eller ikke. Vi må forberede oss på at det vil komme nye pandemier. Vi må handle raskt når det gjelder dagens pandemi, herunder å få tilbake så mye som mulig av den friheten som er fratatt oss. Så får vi håpe at politikerne for en gangs skyld evner å tenke langsiktig på hvordan vi bør forberede oss for kommende pandemier, og handle slik at vi er forberedt når den kommer. Kanskje bør vi da ha vaksinepass 2.0.