Den midlertidige koronaloven, som gjør det mulig for domstolene å pålegge fjernmøter og signere dokumenter uten fysisk oppmøte, går ut på dato lørdag 31. oktober. At loven skal forlenges til juni neste år, er for lengst bestemt, men da proposisjonen som skal få dette til å skjer ble snekret, skjedde det et uhell. 

I et brev til Stortinget forklarer justisminister Monica Mæland at loven «uheldigvis ved en inkurie» er blitt vedtatt uten en bestemmelse om ikrafttreden. Og loven er slik, etter hva Rett24 får opplyst fra departementet, at dersom ikke annet er vedtatt, så trer loven i kraft først en måned etter at den er vedtatt. Og det blir litt sent, ettersom den gamle loven utløper lørdag kveld.

Annonse

Advokat/-fullmektig

Tre runder i Stortinget

For at en lov skal bli gyldig må den vedtas to ganger i Stortinget. Blemmen med den manglende ikrafttredelsen ble oppdaget like etter at loven hadde gått gjennom første runde. Departementet ba derfor Stortinget justere loven til andre gangs behandling, men for at denne justeringen skal bli gyldig, må loven behandles en tredje gang. Og det var ikke mulig denne uken, ettersom Stortinget var fullbooket med komitéhøringer om statsbudsjettet. Første mulighet for å få vedtatt loven, blir derfor tirsdag 3. november.

Dermed oppstår et tomrom på tre døgn, der loven ikke er gyldig. Domstolene ble orientert om situasjonen denne uken, og sorenskriver Yngve Svendsen opplyser til Rett24 at de vil gjøre enkelte tilpasninger de dagene loven er ugyldig.

– Blant det som gir oss utfordringer er bortfallet av koronalovens signaturløsning. Imidlertid må Postens signaturløsning anses som en betryggende løsning, som sikrer notoritet, slik at den fortsatt kan benyttes i medhold av domstollovens § 197a. I meddomsrettssaker mister rettens leder muligheten for å signere på vegne av samtlige dommere etter koronalovens § 8. Det betyr at alle dommerne må signere dom og rettsbok i straffesaker og dom i sivile saker. Men postens løsning kan benyttes til dette. Bortfall av koronalovens adgang til elektronisk forkynnelse er også en utfordring, men siden det kun vil vare i noen dager, vil det neppe føre til store problemer for oss. Å alternativt bruke postforkynning vil ta lenger tid, sier Svendsen.

Tilbakevirkende kraft

Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Justisdepartementet tror bommerten skal få begrenset betydning for saksavviklingen.

– Det bekreftes også av kontakten vi har hatt med Domstoladministrasjonen. Hvis en behandlingsmåte etter den midlertidige loven er besluttet eller påbegynt før 31. oktober, følger det av dagens lov at dette uansett gjelder helt til saken er avsluttet i instansen. Stortinget har i tillegg lagt til grunn at lovvedtaket om videreføring av de midlertidige reglene som er planlagt 3. november, skal gis virkning fra 31. oktober. Med dette vil loven kunne videreføres uten opphold slik intensjonen har vært, opplyser Hiim i en e-post til Rett24.

Departementet legger altså opp til at loven skal vedtas med tilbakevirkende kraft.

– Noen dagers opphold før «koronaloven» er på plass igjen, fører ikke til store problemer for oss, sier Yngve Svendsen.