Nivået på kapitaliseringsrenten kan bety millionbeløp når det skal utbetales erstatning for fremtidig tap. Poenget er at erstatning for fremtidige tap, som hovedregel, utbetales som engangsbeløp. Man må derfor regne ut hva et tap som først skjer om for eksempel 20 år, vil være verdt i dag. Jo høyere rente man legger inn, jo lavere blir dermed den utbetalte nåtidssummen.

Kapitaliseringsrenten har tradisjonelt vært fastsatt av Høyesterett, med det resultat at den det siste tiåret har ligget mye høyere enn markedsrenten. I 2022 trådte imidlertid en ny forskrift i kraft, som overførte ansvaret for renten i personskadesaker til Justisdepartementet. Renten ble da satt ned fra 4 til 2,5 prosent.

Må gå på nytt

Dette har utløst en voldsom debatt om hva som skal skje med den tilsvarende renten ved ekspropriasjon: Når staten tar eiendom, skal grunneier etter Grunnloven ha «full erstatning». Men hvilke rente gir egentlig full erstatning? De siste årene har lagmannsrettene landet på flere forskjellige resultater, både 2,5 prosent, 3 prosent og 4 prosent. Sistnevnte er det nivået Høyesterett fastsatte i 2014.

Saken som nå verserer i Høyesterett, gjelder et overskjønn fra Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten mente, i tråd med statens syn, at det ikke er grunnlag for å senke kapitaliseringsrenten for ekspropriasjon på samme måte som ved personskader.

Forhandlingene i Høyesterett ble holdt over to dager i starten av februar, men siden den gang har rådslagningen tydeligvis tatt en litt uvanlig vending. Onsdag sendte nemlig Høyesterett ut melding om at det likevel ikke vil bli avsagt noen dom i avdeling. I stedet skal saken løftes til storkammer, med elleve dommere.

Skoghøy: – Uenighet

– Når dette blir besluttet så sent, så er det uenighet i avdelingen, sier Jens E. A. Skoghøy, som nylig ga ut det nye læreboken i norsk ekspropriasjonsrett. Boken ble utsatt i påvente av at Høyesterett i fjor skulle behandle nettopp dette spørsmålet, men dommen som kom i juni endte med ikke å ta stilling til rentesatsen.

Jens E. A. Skoghøy.

Skoghøy mener det åpenbart er spørsmålet om å fravike fireprosentregelen som er grunnen til at saken sendes til storkammer. 

– Regelen er at saken skal løftes til forsterket rett dersom minst to dommere har krevd det. Om det er to, flere eller alle som har ment dette, vet vi ikke. Kapitaliseringsrenten har vært 4 prosent siden 2014, og den har tradisjonelt fulgt samme sats som personskaderstatningen, sier Skoghøy,

Selv mener han Høyesterett burde fravike gjeldende praksis, og som utgangspunkt sette renten til samme nivå som forskriften, altså 2,5 prosent.

– Men kanskje høyere om det er reinvesteringsmuligheter innen samme næring som kan gi høyere avkastning, sier Skoghøy.

Tilpasningsplikten

Skoghøys syn er langt på det i tråd med grunneiernes syn i saken. Staten, derimot, som naturlig nok er opptatt av å holde erstatningsnivået lavest mulig, mener eksproprianten kan avkreves å investere erstatningen utenfor den aktuelle næringen, for slik å få høyere avkastning. I sluttinnlegget skrev statens prosessfullmektig:

«Høyesterett har i en rekke avgjørelser avvist at kapitaliseringsrentas størrelse ved fastsettelse av ekspropriantens tapsbegrensningsplikt, må basere seg på reinvestering i den type eiendom som er gjenstand for ekspropriasjon, bla Rt. 1994 s 557 hvor Høyesterett viser til at erstatningen som den store hovedregel må forutsettes investert i en bredere portefølje, ikke reinvestert i eiendommen.»

Det offentlige, i dette tilfellet Trøndelag fylkeskommune, representeres av Guri Uvsløkk Vagnildhaug fra Bjerkan Stav, med Steinar Mageli for partshjelp. Den private representeres av Ivar Christian Andersskog fra Nidaros DA, med Magnus Dæhlin for partshjelpere. 

Advokat Stine Jarslett fra Mageli skrev i fjor kronikken gjelder fortsatt den domstolskapte standardrenten på 4 prosent ved ekspropriasjon? her på Rett24.

Hun fikk senere svar fra Skoghøy, som skrev at det kan ikke kreves at ekspropriaten investerer med uakseptabel stor risiko

Storkammersaken er ennå ikke berammet.