Neste uke starter Oslo tingrett behandlingen av en sak mot en tidligere sikkerhetsvakt ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Den 27 år gamle mannen ble pågrepet i fjor høst, og står tiltalt for å ha solgt hemmelig informasjon til russiske og iranske etteretningstjenester. Fra russerne fikk han ifølge tiltalen 10.000 euro, som han forsøkte å hvitvaske ved å sette pengene inn på kontoer til familiemedlemmer. Fra iranerne skal han ha fått betalt i bitcoin for rundt 100.000 kroner.
Informasjonen han er tiltalt for å overlevere inkluderte blant annet
- en liste med forhåndsanmeldte kurerer fra Etterretningstjenesten
- navn, stilling, adresser og familieinformasjon om ansatte ved ambassaden
- besøk til ambassaden
- driftsrutiner
- plantegninger
- bilde av garasjeanlegget
- bilde av sambandsutstyr mellom amerikanske utenriksstasjoner
Vil ha privat advokat
Tiltalen for grov avsløring av statshemmeligheter er tatt ut av Det nasjonale statsadvokatembetet, og har en strafferamme på 15 års fengsel. I den anledning har USA bedt om å få oppnevnt en privat advokat, betalt av USA, med bistandsadvokats rettigheter. Tingretten avslo kravet, mens Borgarting lagmannsrett like før rettsferien ga grønt lys.
USAs argument var blant annet deres behov for å kommentere bevisene, og å benytte prosessuelle virkemidler for å hindre ytterligere spredning av materialet, for eksempel ved å protestere mot spørsmålsstilling, be om lukkede dører, referatforbud, anmode om bevisavskjæring eller lignende.
Lagmannsretten skrev:
«Etter lagmannsrettens syn er nærværende sak spesiell, og sakens art og alvor tilsier at det kan være behov for en bistandsadvokat som kan følge opp fornærmedes prosessuelle rettigheter og eventuelle sivile krav. Lagmannsretten viser til de særskilte omstendighetene som gjør seg gjeldende knyttet til sikkerhetshensyn og risikoen for ytterligere skade som følge av opplysninger som kan fremkomme under behandlingen i retten.»
Forsvarer anket
Påtalemyndigheten hadde ingen innvendinger mot dette, men det hadde forsvarer Inger Zadig fra Elden. Hun anket kjennelsen til Høyesterett, som fredag kom til motsatt konklusjon. I kjennelsen fra ankeutvalget skriver retten:
«I saken her er kravet om oppnevning ikke begrunnet i bistandsbehov knyttet til de straffbare forholdene beskrevet i siktelsen. USA har verken gjort gjeldende å være fornærmet eller at landet er påført skade eller krenkelse som tilsier at bistandsadvokat bør oppnevnes.
Kravet om bistandsadvokat er derimot begrunnet i forebygging mot ny skade i den videre behandlingen av saken; konkret ved at straffesaken i seg selv kan påføre USA skade ved at sensitive opplysninger kan slippe ut. Bistandsadvokatens oppgave forstås da å være bistand med å sikre at norske statsmakter ikke påfører USA skade i rettsprosessen.
Etter ankeutvalgets syn kan denne interessen – slik den er beskrevet – ikke i seg selv utgjøre et slikt særlig forhold som kan begrunne at bistandsadvokat oppnevnes. Som påpekt av tingretten kan interessen ivaretas på andre måter uten oppnevning av bistandsadvokat.»
– Trump trenger ingen bistandsadvokat
Forsvarer Inger Zadig mener avgjørelsen innebærer at samme regler gjelder for USA som for alle andre.
– Sikkerhetspolitiske hensyn faller utenfor en bistandsadvokats rolle i straffesaker. Donald Trump trenger ingen bistandsadvokat for Oslo tingrett. Det ville vært et underlig skue, sier Zadig, som i anken anførte at adgangen til å oppnevne bistandsadvokat er snevrere enn hva lagmannsretten la til grunn.
– Det har nå Høyesterett sagt seg klart enig i. Forebygging av mulig skade på en fremmed stat under rettsprosessen er ikke et «særlig forhold» som utløser krav på bistandsadvokat. Slike hensyn kan ivaretas på andre måter, sier Zadig.
Straffesaken starter onsdag 20. august, og det er satt av åtte rettsdager til forhandlingene.
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
