I desember i fjor avgjorde Høyesterett to saker om straff og erstatning for klimaaktivister som hadde sølt maling på henholdsvis Monolitten i Vigelandsparken og fasaden til Klimadepartementet.

I begge sakene landet Høyesterett på strengere straffer enn hva lagmannsretten hadde avsagt. De to demonstrantene i Vigelandsparken ble i Borgarting dømt til 40 og 36 dager fengsel, men Høyesterett skjerpet dette til 50 og 45 dager.

Den andre saken, om maling på Klimadepartementet, ga noe lavere straff, kun 30 dager. Også dette strengere enn lagmannsretten, som kun idømte samfunnsstraff. Til gjengjeld måtte disse demonstrantene ut med over en million kroner i erstatning for rengjøring.

Annonse

Juridisk rådgiver barns rettigheter - Jurist

Slippes inn

– En bot hadde de kunnet leve med. Men fengselsstraff for miljøaktivister burde Norge holdt seg for god til. Nå får vi stole på at EMD retter opp dette og sørger for at vi fortsatt får et levende sivilsamfunn på miljøsiden. Det trenger vi, sa forsvarer Brynjulf Risnes til Rett24 i fjor.

Han varslet allerede den gangen av avgjørelsene ville bli klaget til menneskerettsdomstolen, og nå er det klart at domstolen vil behandle klagen. Det fremkommer av dokumenter som ble publisert i EMDs database mandag.

I brevet domstolen har sendt til norske myndigheter, fremkommer det at de domfelte har klaget over det de mener er krenkelse av EMK artikler 10 og 11, som gjelder retten til ytringsfrihet og retten til fredelig forsamling. De argumenterer også for at erstatningsbeløpet de ble pålagt var uforholdsmessig høyt, formålet med demonstrasjonen tatt i betraktning.

Spør om erstatningen

Etter at strømmen av norske barnevernsaker i EMD ebbet ut for noen år siden, har få saker mot Norge sluppet gjennom til behandling i menneskerettsdomstolen. Dette er den andre saken i år, og i fjor var det ingen. Den innklagede myndigheten får normalt fire måneder på seg til å besvare spørsmålene som domstolen har valgt å stille.

Deretter vil det være replikkutveksling mellom partene, før domstolen bestemmer om saken skal avgjøres med forenklet behandling med tre dommere, eller om den skal få full behandling i kammer, med sju dommere. Etter dette kan resultatet bli at klagene avvises som åpenbart grunnløse, at de norske avgjørelsene ikke innebar noen krenkelse av konvensjonen, eller at det foreligger en krenkelse. I så fall vil klagerne normalt bli tilkjent en oppreisning.

I begge de to sakene som nå er sluppet inn, ber domstolen norske myndigheter redegjøre for om – og kanskje mest hvorfor – Norge mener disse to dommene fra Høyesterett var forholdsmessige inngrep i klagernes rettigheter etter artikkel 10 og 11. Vedrørende den andre saken, ber domstolen om at Norge spesifikt drøfter rettmessigheten av størrelsen på erstatningsbeløpet.

Fra en sak kommuniseres til det foreligger en avgjørelse, tar det normalt mer enn et år – og ikke sjelden flere.