Ved å hacke de krypterte nettverkene Encrochat og Sky ECC kunne fransk politi avlytte mer enn 100.000 tusen brukere verden rundt. Tjenestene var kjent som populære kommunikasjonsmidler blant kriminelle, nettopp fordi de ikke kunne avlyttes.
Men det kunne de altså likevel, etter at fransk politi fikk lastet opp en programvare som sendte alt innhold på telefonene løpende til en hemmelig server i Frankrike.
En rekke av disse brukerne befant seg i Norge. Etter at Kripos hadde mottatt dataene fra Frankrike, ble det derfor iverksatt 12 skjulte etterforskninger mot 25 Encrochat-brukere i Norge. Encrochat består av telefoner som kun kan kommunisere med andre Encrochat-telefoner, og som tillater senderen å slette sine meldinger på alle enheter, på tvers av hele systemet.
Godtatt av Høyesterett
På samme måte klarte et felles team fra belgisk, nederlandsk og fransk politi å hacke seg inn i det krypterte nettet til Sky ECC, og laste ned omkring én milliard meldinger, fordelt på rundt 170.000 identiteter.
Høyesterett i avdeling kom i 2022 til at disse bevisene kan tillates ført, under forutsetning av at de ble lovlig innhentet i opprinnelseslandet. Dette førte til at en gruppe menn i 2024 ble dømt til lange fengselsstraffer for amfetamininnførsel som legg i organisert kriminalitet. Tilsvarende er det ført et enormt antall straffesaker Europa rundt, som alle har det til felles at domstolene ikke har hatt innsikt i annet enn excelark med meldinger oversendt fra fransk politi.
To av de dømte i Norge, som fikk henholdsvis 20 og 12 års fengsel, har siden klaget til menneskerettsdomstolen i Strasbourg. De anfører at deres rett til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6 er krenket gjennom bruken av det dekrypterte materialet. Det sentrale spørsmålet er hvilken betydning det skal ha at de tiltalte ikke får innsyn i underlagsmaterialet for de gjengitte tekstmeldingene.
– Er det tiltaltes telefon meldingene er hentet ut ifra, eller er det fra andres telefoner, og er de da endret underveis? Går innhentingen på brukernavn, eller hva er metodikken? Slik materialet nå er omfordelt, i Excel-ark, så sies det ingen ting om disse spørsmålene. Slik kan vi ikke ha det i en rettsstat, sa forsvarer Marius Dietrichson til Rett24 i 2022.
– God støtte
Lagmannsrettens dom, som ble nektet fremmet til Høyesterett, konkluderte slik:
«Lagmannsretten anser det etter en samlet konkret vurdering imidlertid ikke i strid med retten til en rettferdig rettergang at det dekrypterte bevismaterialet benyttes og også tillegges betydelig vekt, når tolkningen av meldingene gjøres med forsiktighet og det tas i betraktning at hele beviskjeden ikke er kjent og dessuten de utfordringer det byr på at deler av kommunikasjonen mangler. Det må vurderes konkret hvilken betydning det har, at det mangler meldinger. Lagmannsretten må ta i betraktning omfanget, innholdet og sammenhengen i det dekrypterte materialet som er framlagt og øvrige bevis. Der manglende meldinger i en dialog etter en slik samlet vurdering kan gi grunn til tvil om innholdet i dialogen, er det av lagmannsretten tatt i betraktning i den tiltaltes favør. Det samme gjelder der meldingene har kodespråk eller ikke har fullstendige setninger og at dette også etter en samlet bevisvurdering gir grunn til tvil om innholdet. Lagmannsretten peker imidlertid på at det for mange forhold er framlagt lengre meldingssekvenser, som gir god støtte for en tolkning, selv om bare meldinger fra den ene parten i samtalen er framlagt.
Lagmannsretten er på denne bakgrunn, som tingretten, etter en samlet konkret vurdering kommet til at EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 ikke er til hinder for at domstolen vektlegger det dekrypterte datamateriale fra EncroChat og SkyECC i de sakene lagmannsretten her har til behandling.»
Siden den gang er diverse ytterligere dommer avsagt på samme grunnlag, senest nå i juni, da en mann fikk 11 år for narkotikasmugling.
Opp i Strasbourg
Nå har altså EMD besluttet å kommunisere de straffedømtes klage til norske myndigheter. Dermed kan denne norske saken bli retningsgivende for samtlige europeiske straffedommer avsagt på grunnlag av den franske hackingen. Domstolen opplyser i den sammenhengen at den vurderer saken som en potensiell «impact case», altså en sak med særlig store potensielle konsekvenser.
– Slik det ser ut nå vil denne saken bli veldig viktig for mange saker i Europa. Det er voldsomt mange år fengsel det er snakk om totalt, for de som er involvert. Min klient soner nå en tjue års dom basert på Encro/Sky-meldinger, sier Øystein Storrvik, som representerer en av de to domfelte.
Det er for øvrig ikke bare den norske saken som skal behandles i EMD. Domstolen har også kommunisert tilsvarende klager mot Tyskland og Estland. I tillegg er det reist sak overfor EU-domstolen om hvorvidt det i det hele tatt var lovlig å avlytte alle brukerne av Sky ECC en bloc.
