Høyesteretts dom i Førdefjord-saken utløste i sommer en diskusjon om hva som egentlig er rettsvirkningen av at domstolene kjenner et begunstigende forvaltningsvedtak ugyldig. Saken dreier seg som kjent om at selskapet ERG, som er et datterselskap av Nordic Mining, har fått tillatelse til å deponere grusen fra gruvedriften på bunnen av Førdefjorden.
Høyesterett ga miljøvernerne medhold i at tillatelsen var ugyldig. Begrunnelsen har Rett24 omtalt mer detaljert her, men helt kort så mente Høyesterett at staten hadde begrunnet vedtakene i økonomi og arbeidsplasser, og at det er ikke tilstrekkelig til å forsvare forringelse av vannkvaliteten, ifølge EUs vanndirektiv.
Les også: Slik forklarer norske myndigheter Førdefjord-saken til ESA
«Suspenderes»
Det som derimot potensielt kan være tilstrekkelig, er forsyning av det sikkerhetskritiske titanråstoffet gruven skal utvinne. Men dette var ikke et tema den gang disse vedtakene ble fattet. Høyesterett skrev eksplisitt at retten ikke tok stilling til om et nytt vedtak, basert på dette grunnlaget, ville være gyldig.
Gjennom sommeren har noen fremholdt at gruvedriften nå er ulovlig, ettersom tillatelsen er ugyldige, mens andre har hevdet at ERG er i sin fulle rett til å fortsette som før, ettersom de aldri var del i rettssaken. Onsdag kom så departementets foreløpige løsning på floken: De ugyldige vedtakene verken omgjøres, oppheves eller repareres – de «suspenderes» i tre år. Ordlyden i vedtaket er:
«Klima- og miljødepartementet suspenderer vedtak etter forurensningsloven 19. februar 2016, 23. november 2021 og 23. juni 2023 i tre år fra dags dato, jf. forurensningsloven § 18 første ledd nr. 6 jf. forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. Suspensjonen opphører ved utløpet av suspensjonsperioden, og er ikke til hinder for at departementet i suspensjonsperioden kan treffe vedtak om omgjøring av de suspenderte vedtakene.»
I samme treårsperiode får ERG en ny, midlertidig tillatelse til å fortsette virksomheten. Departementet mener at en slik midlertidig tillatelse ikke er i konflikt med EUs vanndirektiv, slik den permanente var, ettersom driften i et så kort perspektiv ikke vil ha vesentlig negativ effekt på vannkvaliteten.
– En ny alvorlig feil
Mens den midlertidige tillatelsen løper, skal departementet så vurdere om det er grunnlag for en permanent tillatelse. I den sammenheng skriver departementet at titanråstoffet er kritisk for en lang rekke bruksområder innen forsvarsindustrien, og at EU har et stort underskudd på dette mineralet. Departementet skriver:
«Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at en tidsbegrenset tillatelse vil utgjøre en omgåelse av vannforskriften og EUs vanndirektiv. Departementet kan ikke se at en tidsbegrenset tillatelse i denne saken vil innebære omgåelse. Systemet i forskriften og direktivet innebærer at vannforekomstens tilstand vurderes ut fra summen av eksisterende påvirkning, og at det deretter vurderes om tillatelse til ytterligere påvirkning vil medføre forringelse eller at miljømålene ikke nås. Det er med andre ord summen av påvirkning som bestemmer vannforekomstens status og tålegrense, ikke hvor store konsekvenser det enkelte omsøkte tiltaket har isolert sett. Den totale mengden deponering en fjord tåler før det vil skje forringelse vil være den samme, uavhengig av om deponeringen tillates samlet eller deles i separate tillatelser. Det er med andre ord ikke slik at vannforskriften kan omgås ved å dele opp et slikt prosjekt i mindre deler. Vannforskriften og vanndirektivets praktiske betydning vil derfor ikke svekkes selv om det gis tidsbegrenset tillatelse i påvente av en vurdering av om en mer langsiktig tillatelse vil være i tråd med vannforskriftens krav.»
– Regjeringen gjør en ny alvorlig feil, og det er en risikabel kurs de velger. Å neglisjere Høyesteretts dom på denne måten bidrar til å svekke folks tillit til rettsstaten. Regjeringen har vist en overraskende mangel på respekt for eget lovverk, EUs vanndirektiv og Høyesteretts dom, skriver Siri Hoddevik Losnegård fra Natur og Ungdom i en pressemelding.
Varsler nytt vedtak på nyåret
Departementet anslår at arbeidet med å vurdere en ny, langsiktig tiltatelse vil være ferdig tidlig i 2027. Venstres Grunde Almeland sier til NTB at regjeringens beslutning etter hans syn er vanskelig å forstå i lys av Høyesteretts dom.
– Det er vanskelig å lese dette på noen annen måte enn at regjeringen nå seriøst vurderer å legge til rette for at dumpingen skal kunne fortsette også etter disse tre årene, sier han.
Sentralt for departementets videre arbeid med en eventuell tillatelse er at EU har ført opp det aktuelle titanråstoffet på en liste over forsyningskritiske råvarer. Hensynet til forsyningssikkerheten ble også fremholdt overfor Høyesterett, men ettersom norsk forvaltningsrett pålegger domstolene kun å ta hensyn til forholdene på vedtakspunktet, ble dette ikke tillagt vekt.