Borgarting lagmannsrett slo i september fast at vedtakene om deponering av gruveavfall i Førdefjorden var ugyldige, fordi de var fattet i strid med et EU-direktiv om forringelse av vannkvalitet.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom ble tilkjent nesten åtte millioner kroner i sakskostnader. Dette inkluderte arbeid med en foreleggelse for EFTA-domstolen.
Les: Knusende nederlag for staten i saken om dumping av gruveavfall
Vurderte på nytt
Siden 2008 har miljøbevegelsen kjempet for å hindre at selskapet Nordic Mining skal kunne deponere gruveavfall fra sin virksomhet i Engebøfjellet i Førdefjorden. Både norske og internasjonale aktører har frarådet prosjektet.
Engebøfjellet ved Førdefjorden inneholder Norges største kjente forekomst av rutil, som brukes til utvinning av titandioksid (E171) og granat.
Etter mange års utsettelser startet Nordic Mining gruvedrift på fjellet like før jul i 2024.
Under saksforberedelsen til ankeforhandlingen forela Borgarting spørsmålet for EFTA-domstolen, som konstaterte at rent private økonomiske interesser, og statens skatteproveny, ikke kan kalles en «overriding public interest». I kjølvannet av denne uttalelsen fra EFTA-domstolen, gjorde departementet det den mener er en ny realitetsvurdering av det gamle vedtaket. Konklusjonen var at tillatelsen til gruvedrift ikke skulle omgjøres.
I begrunnelsen ble det lagt vekt på fraflytting i området, behovet for arbeidsplasser, og forsyningssikkerheten i Europa for det viktige mineralet rutil, som skal utvinnes i gruven. Altså en begrunnelse tett opp mot hva EFTA-domstolen har foreskrevet.
Kan ikke repareres
Staten har deretter anført at det gamle vedtaket, som den verserende ankesaken handler om, ikke lenger er relevant. Hele saken må derfor må heves, anførte staten. Dette er Høyesterett ikke enig i. Høyesterett skriver:
«I samsvar med det departementet omtaler som «den klare hovedregel», må det være en forutsetning for å kunne godkjenne utslippstillatelsen fra 2016 i ettertid, at feilen ved vedtaket blir avhjulpet. Som jeg tidligere har gjort rede for, består denne feilen i at de økonomiske og sosiale hensynene som tillatelsen bygger på, dels ikke er relevante og dels ikke er tilstrekkelig tungtveiende til å utgjøre «tvingende allmenne hensyn» etter vannforskriften og vanndirektivet. Forurensningsmyndighetene hadde med andre ord ikke materiell kompetanse til å gi utslippstillatelse basert på de hensynene vedtaket var begrunnet i.
Siden det ikke var rettslig adgang til å innvilge utslippstillatelse basert på disse hensynene, kan det heller ikke være adgang til å godkjenne tillatelsen i ettertid med henvisning til de samme hensynene, selv om de er noe utdypet i 2025-resolusjonen. Jeg kan altså ikke se at dette er en feil som kan «repareres» i ettertid.»
Førstvoterende tilføyer så: «Jeg understreker at jeg med dette ikke har uttalt meg om det er mulig å gi utslippstillatelse nå, basert på de forsyningshensynene som er omtalt i den kongelige resolusjonen fra mai 2025».
Uenige om konsekvensen
– Staten vil selvsagt følge opp dommen lojalt og som Høyesterett skriver, gjøre en ny vurdering av saken. Dette betyr ikke umiddelbar stans av deponeringen, og selskapet kan fortsette driften med de strenge miljøkravene som gjelder, sier regjeringsadvokat Karen Mellingen i en epost til NTB.
Miljøorganisasjonene mener på sin side at dommen må bety en umiddelbar stans i arbeidet.
– Dette er en helt fantastisk seier – nå er vi utrolig glade, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Han skriver i en pressemelding at det nå et regjeringens ansvar å forhindre «en Fosen-lignende tilstand, der virksomheten får fortsette selv om tillatelsene kjennes ugyldige».
– Vi vil takke alle de som har gitt penger slik at vi har kunnet stå i denne kampen, partshjelpere og støttespillere, advokatene våre og ikke minst fjordfolket ved Førdefjorden. Uten dere ville vi ikke fått denne seieren, sier Gulowsen.
Amund Noss og Asle Bjelland fra CMS Kluge har ført saken for organisasjonene.
Dommen finner du her.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
