Oslo tingrett sa nei til å avskjære franske avlyttingsbevis

Ved å hacke det kryptert nettverket Encrochat kunne fransk avlytte over tretti tusen brukere i 121 land. Noen av dem var norske, og disse fikk Kripos tilgang til.

Striden som nå pågår i Oslo tingrett, dreier seg om hvorvidt påtalemyndigheten skal få lov til å fremlegge disse avlyttingene, som etter norsk rett antagelig var ulovlige. Høyesterett har imidlertid, nå i sommer, sagt at bevisene skal tillates under nærmere vilkår.

Ett av disse vilkårene er at bevisene ble lovlig innhentet i opprinnelseslandet. Og dette er nå sakens kjerne: Sist uke kom det, ifølge forsvarerne i saken, en fransk avgjørelse som underkjente lovligheten av de aktuelle bevisene. Som Rett24 omtalte før helgen, har forsvarer Marius Dietrichson derfor på nytt reist spørsmålet om bevisavskjæring.

Påtalemyndigheten har på sin side en annen oppfatning av hva den aktuelle franske avgjørelsen egentlig sier, og disse synspunktene ble før helgen gjenstand for en intens utveksling av prosesskriv, men én dags utsettelse av hovedforhandlingen som foreløpig resultat.

Saken, som gjelder innførsel av svært store mengder narkotika, skulle egentlig startet mandag.

Sertfikat-strid

Rett24s inkompetanse på fransk straffeprosess kan knapt overdrives, men Oslo tingrett kom i hvert fall mandag ettermiddag til en lettfattelig konklusjon: Forsvarerne får ikke medhold på noe punkt. Bevisene avskjæres ikke og saken utsettes ikke.

Poenget i den franske avgjørelsen var ifølge tingretten at de aktuelle bevisene manglet et slags sertifikat, som skal medfølge for å verifisere materialets innhold. Spørsmålet er hvilken konsekvens denne mangelen skal ha for bevisets anvendelse i Norge. Tingretten skriver:

«På bakgrunn av det ovenstående finner retten – ut fra de opplysninger som nå foreligger – å legge til grunn at EncroChat-bevisene som er innhentet av franske myndigheter ble innhentet på lovlig måte i Frankrike selv om det senere skulle vise seg at det ikke vil bli mulig å fremskaffe dokumentasjon på deres ekthet (sertifikat).

Uansett kan retten ikke se at manglende bekreftelse på ekthet medfører at bevisene skal nektes brukt ved norsk domstol. Det vises her til at påtalemyndigheten i brev av 14. oktober 2022 har opplyst at korrektheten av EncroChat-data i den foreliggende sak støttes av en rekke øvrige bevis som er innhentet av norsk politi og som vil bli ført under hovedforhandlingen. Retten vil i så fall, uten at det for det resultat som den har kommet til er nødvendig, få et ytterligere grunnlag for å vurdere om det som fremgår av EncroChat-materialet gir uttrykk for riktige opplysninger. For øvrig skal retten bemerke at den ulovlighet som eventuelt måtte ha blitt begått ved innhentingen av bevisene i Frankrike, neppe kan medføre at beviset nektes ført ved norsk domstol. Det vises her til at den foreliggende sak gjelder meget alvorlige straffbare handlinger og at det er opplyst at materialet fra EncroChat-kommunikasjonen er vesentlige bevis for oppklaringen av saken. Det vil heller ikke – slik retten ser det – stride mot grunnleggende norske verdioppfatninger å benytte bevisene. Det vises her til at den eventuelle feil er av mer formell art og ikke et brudd på materielle franske prosessregler.»

Vil se underlaget

Forsvarer Dietrichson opplyser at avgjørelsen ble anket umiddelbart, og at han har bedt om at oppstart av saken venter til anken er avgjort i Borgarting lagmannsrett.

– Denne begjæringen er ennå ikke besvart, fortalte Dietrichson til Rett24 mandag ettermiddag. I sertifikatspørsmålet argumenterer han med at de tiltalte må ha mulighet til å se ikke bare påtalemyndighetens gjengivelse av avlyttingene, men også selve råmaterialet.

– Er det tiltaltes telefon meldingene er hentet ut ifra, eller er det fra andres telefoner, og er de da endret underveis? Går innhentingen på brukernavn, eller hva er metodikken? Slik materialet nå er omfordelt, i Excel-ark, så sies det ingen ting disse spørsmålene. Slik kan vi ikke ha det i en rettsstat, sier Dietrichson.

Kun en samlet vurdering

Tingrettsdommer Morten Bjone er ikke enig, og skriver:

«I norske prosessregler er det ikke krav om at opplysninger som de foreliggende må sertifiseres for at de skal tillates brukt. Manglende sertifisering blir bare et forhold som kan tillegges vekt i rettens samlede bevisvurdering. For øvrig viser retten til HR-2021-966-A som riktignok gjaldt et annet saksforhold, men som fastslår at selv om et bevis ikke er ervervet på lovlig måte, skal det likevel mye til for at det skal nektes ført. Dette er også fastslått som et grunnleggende utgangspunkt i HR-2022-1314-A (avsnitt 19).»

De to avgjørelsene det henvises til er saken fra i fjor sommer om kvinnen som overvåket garasjen sin med et mobilkamera, og Høyesteretts avgjørelse fra nå i sommer i denne samme saken. Rett24 har omtalt sakene her:

Les: Høyesterett tillater skjult mobilopptak ført som bevis

Les: Høyesterett godtar fransk kryptoavlytting som bevis i Norge

Det er fire tiltalte i saken, som aktoreres av Frederik G. Ranke og Richard Beck Pedersen fra Det Nasjonale Statsadvokatembetet. Saken skal etter planen gå frem til 2. desember.