Krever utsettelse av norsk straffesak etter ny avlyttingsdom fra fransk høyesterett

Ved å hacke det krypterte nettverket Encrochat klarte fransk politi å avlytte 32.477 brukere i 121 land. Noen av dem var norske, og disse fikk Kripos tilgang til.

Forsvarer Marius Dietrichson har bedt om at meldingene avskjæres som ulovlig innhentet, ettersom det dreide seg om masseovervåking av personer som ikke var siktet for noe som helst. I Høyesterett fremholdt han at det ville være «i strid med grunnleggende norske verdier å tillate bevis som er innhentet ved et uhjemlet og straffbart datainnbrudd i brukertelefonene».

Påtalemyndigheten pekte på sin side på at avlyttingen var godkjent av franske myndigheter, og at Encrochat i all hovedsak ble brukt av kriminelle for å unngå etterforskning.

Ny dom

Høyesterett ga før sommeren påtalemyndigheten medhold, men oppstilte tre helt nye vilkår som må være oppfylt for at en ulovlig avlytting skal kunne brukes som bevis i norske straffeprosess:

1. Bevisene må være innhentet etter de reglene som gjelder i det aktuelle landet.
2. Tiltalte må ha rett til innsyn i alle opplysningene som er innhentet.
3. Innhentingen må ikke være gjennomført på en måte som gjør at bruken som bevis vil være i strid med grunnleggende norske verdier.

Les: Høyesterett godtar fransk kryptoavlytting som bevis i Norge

Nå opplyser Dietrichson at det tirsdag kom en ny dom fra fransk høyesterett, som endrer dette bakteppet. I dommen kommer retten til at beviset er ulovlig, fordi det mangler en sertifisering som etter fransk rett skal ledsage innhentingen.

Sertifiseringen skal godtgjøre at mekanikken bak systemet er kalibrert på et særskilt vis, og at bevisene er riktige. Slikt sertifikat forefinnes ikke, og dermed er beviset ulovlig, sier Dietrichson. Han mener at grunnlaget for Høyesteretts konklusjon dermed er endret.

– Det er en større sak som starter i neste uke, hvor bevisene blant annet bygger på denne ulovlige politiaksjonen. Vi har derfor nå bedt om at beviset enten tas ut av saken, eller at saken utsettes til lovlighetsspørsmålet er endelig avklart, sier Dietrichson.

Skal pågå til desember

Han deltar i et nettverk av europeiske forsvarere som jobber med denne problemstillingen, og har mottatt informasjon om dommen fra en kollega i Frankrike. Programvaren som ble installert, sendte alt innhold på telefonene løpende til en hemmelig politiserver i Frankrike.

– Vi har gjennom hele rettssystemet, helt opp til Høyesterett, anført at dette er et ulovlig bevis som det er ulovlig å bruke. Den viktigste grunnen er at det her er tale om masseovervåking uten et mistankegrunnlag, i strid med våre grunnleggende rettsstatsprinsipper. Politiet har i realiteten avlyttet globalt alle kundene til en teleoperatør. Sånt kan ikke tillates i en rettsstat. Høyesterett stilte mange kritiske spørsmål til dette, men godtok beviset. Grunnen til det var at beviset var lovlig innhentet av franske politimyndigheter, mente retten. Retten ville ikke selv prøve lovlighetsspørsmålet, men viste altså kun til Frankrike, sier Dietrichson.

Den aktuelle straffesaken skal etter planen starte i Oslo tingrett mandag, og skal pågå helt til 2. desember. Det er fire tiltalte i saken, som føres av Det Nasjonale Statsadvokatembetet, og gjelder innføring av store mengder narkotika.