Tre personer er tiltalt i en stor narkotikasak i Norge, og det helt sentrale beviset i saken er meldinger Kripos har fått fra franske myndigheter.

Det kontroversielle er at meldingene er fanget opp i det krypterte sambandet Encrochat, i forbindelse med en fransk etterforskning. Ved å hacke systemet kunne fransk politi laste ned all kommunikasjon på nettverket, nærmere bestemt fra 32.477 brukere i 121 land.

En rekke av disse brukerne befant seg i Norge. Etter at Kripos hadde mottatt dataene fra Frankrike, ble det derfor iverksatt 12 skjulte etterforskninger mot 25 Encrochat-brukere i Norge.

Encrochat består av telefoner som kun kan kommunisere med andre Encrochat-telefoner, og som tillater senderen å slette sine meldinger på alle enheter, på tvers av hele systemet.

Ba om avskjæring

Forsvarer Marius Dietrichson har bedt om at meldingene avskjæres som ulovlig innhentet. I Høyesterett har han fremholdt at det vil være «i strid med grunnleggende norske verdier å tillate bevis som er innhentet ved et uhjemlet og straffbart datainnbrudd i brukertelefonene».

Påtalemyndigheten peker på sin side på at avlyttingen var godkjent av franske myndigheter, og at Encrochat er benyttet av kriminelle for å unngå etterforskning, noe som ikke er et beskyttelsesverdig hensyn.

Både tingretten og lagmannsretten ga politiet medhold, og nå er Høyesterett kommet til samme konklusjon. Høyesterett tar ikke stilling til om avlyttingen i det konkrete tilfellet ville vært lovlig i Norge, men oppstiller tre helt nye vilkår som må være oppfylt for at en ulovlig avlytting skal kunne brukes som bevis i norske straffeprosess:

  1. Bevisene må være innhentet etter de reglene som gjelder i det aktuelle landet.
  2. Tiltalte må ha rett til innsyn i alle opplysningene som er innhentet.
  3. Innhentingen må ikke være gjennomført på en måte som gjør at bruken som bevis vil være i strid med grunnleggende norske verdier.

Høyesterett er enig med underrettene i at Encrochat i all hovedsak ble benyttet av av kriminelle, frem til den ble stengt i 2020. Høyesterett er også enig med politiet i at en slik tjeneste i utgangspunktet ikke har krav på samme vern som en vanlig kommunikasjonstjeneste.

«Personar som vel å ta i bruk ei slik teneste, må vera klare over moglegheita for overvaking og etterforsking. I slike tilfelle vil det gjennomgåande ikkje vera i strid med norsk rettskjensle å bruke materiale innhenta på denne måten som prov i ei straffesak», skriver førstoterende Borgar Høgetveit Berg.

– Siste ord ikke sagt

– Gitt det faktum som nå legges til grunn, nemlig at norsk politi ikke var delaktig i den internasjonale operasjonen, er vi enige i at beviset lovlig, sier forsvarer Dietrichson. Samtidig forteller han at forsvaret fortsetter å jobbe med akkurat denne problemstillingen.

– I denne avgjørelsen ligger også at resultatet vil bli annerledes dersom norsk politi har hatt en større delaktighet i dette. Det spørsmålet er ikke endelig avklart, og vi har rettsprosesser gående for flere dosmoler om akkurat dette, sier Dietrichson.

Disse sakene dreier seg om andre tiltaler som er tatt ut med bakgrunn i den samme franske operasjonen som den saken som nå er avgjort i Høyesterett. Dietrichson har i den anledning begjært innsyn i interne eposter fra politiet, for å kaste lys over politiets eventuelle involvering.

– Klarer vi å få mer informasjon, så er ikke siste ord sagt. Men overordnet er det vårt klare standpunkt at dette er en masseovervåking som er ulovlig etter norsk rett, sier Dietrichson.

Følger opp ankeutvalget

I vurderingen skriver Høyesterett at det veier tungt at Stortinget ved å vedta straffeprosessloven § 216 o «har opna for datainnhenting i situasjonar som i alle fall etter ordlyden ligg nære opp til det me står overfor i saka her».

Vurderingen har en parallell til avgjørelsen Høyesteretts ankeutvalg, under dissens, avsa i juni i fjor, der flertallet kom til at det ikke var i «strid med norske verdier» å bruke FBIs materiale fra den internasjonale politioperasjonen «Trojan Shield».

Les: Høyesterett gir grønt lys til bruk av FBI-overvåking – under dissens

Der var faktum at FBI selv, over flere år, hadde driftet og overvåket den krypterte kommunikasjonsplattformen Anom. Mer enn 11.000 brukere trodde de var anonyme på appen, deriblant mafianettverk, kriminelle MC-grupper og syndikater i Asia.

I virkeligheten kunne FBI følge alt som ble sagt i sanntid, uten at det forelå konkrete mistanker mot enkeltpersoner.

Avgjørelsen finner du her.