Høyesterett gir grønt lys til bruk av FBI-overvåking – under dissens

Den internasjonale politioperasjonen «Trojan Shield» har ført til pågripelse av en rekke personer i Norge, alle siktet for narkotikakriminalitet.

Det spesielle med saken er at FBI selv, over flere år, har driftet og overvåket den krypterte kommunikasjonsplattformen Anom. Mer enn 11.000 brukere har trodd de var anonyme på appen, deriblant mafianettverk, kriminelle MC-grupper og syndikater i Asia.

I virkeligheten har FBI kunnet følge alt som ble sagt i sanntid, uten at det forelå konkrete mistanker mot enkeltpersoner.

Ikke saksbehandlingsfeil

Vestfold tingrett kom for to uker siden til at det ville stride mot grunnleggende norske verdier å benytte materialet fra overvåkningen, som åpenbart ville vært ulovlig etter norsk rett. Tingrettens hovedbegrunnelse var at de siktede ble nektet innsyn både i underlagsmaterialet, og i sammendraget som Kripos har utarbeidet.

Agder lagmannsrett omgjorde sist uke denne beslutningen, og tirsdag sluttet flertallet i Høyesteretts ankeutvalg seg til dette.

Forsvarer i saken, Knut-Erik Storlykken Søvik, anførte at lagmannsretten hadde begått en saksbehandlingsfeil, ved at den ikke hadde drøftet poenget om at siktede ikke hadde innsyn i noen deler av materialet.

Det lagmannsretten skrev om dette var:

«Det følger av det lagmannsretten har redegjort for at retten ikke har tilgang til kommunikasjonsmaterialet utover det sammenfattede i nevnte to dokumenter. Forsvarer forstås slik at materialet derfor ikke lar seg kontrollere og av den grunn ikke kan benyttes som bevis i fengslingssaken. Dette kan ikke lagmannsretten slutte seg til. Imidlertid kan slike omstendigheter lede til at bevisverdien av materialet svekkes.»

Høyesterett mener lagmannsretten med dette, «om enn svært kortfattet», har tatt stilling til anførselen, og at det derfor ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil.

Norske verdier

Flertallet, Jens E. A. Skoghøy og Henrik Bull, mener videre at lagmannsretten «med fordel» kunne gitt en mer utførlig beskrivelse av kommunikasjonsplattformen og miljøene som brukte den. Samtidig mener de at brukere av en slik plattform «i det minste må være klar over at politiet vil gå ut fra at krypteringstjenesten i stor utstrekning brukes av kriminelle nettverk, og at brukerne dermed lett kan bli gjenstand for overvåkning og etterforskning».

Flertallet mener derfor at bruk av resultatene fra overvåkningen av slike kommunikasjonsplattformer, som ledd i etterforskning her i landet, ikke strider mot grunnleggende norske verdier, eller mot vernet om privatlivet etter EMK artikkel 8.

Den sentrale dommen på feltet, Rt-2002-1744, handlet om en norsk statsborger som ble overvåket mens han oppholdt seg i Spania, der overvåkingen var lovlig. Denne saken dreier seg om en person som oppholdt seg i Norge. Mindretallet i ankeutvaglet, Ingvald Falch, mener dette poenget burde vært drøftet i lagmannsrettens avgjørelse. Falch skriver:

«Det skal etter mindretallets syn mere til for å akseptere som bevis opplysninger som stammer fra en overvåkning som er foretatt av et annet lands myndigheter og er rettet mot en person med opphold i Norge enn om personen oppholdt seg i det landet som utførte overvåkningen. Dette har lagmannsretten ikke trukket inn i vurderingen, noe mindretallet mener er en mangel ved begrunnelsen som må lede til at lagmannsrettens kjennelse oppheves.»

Rakk det såvidt

Forsvarer Søvik sier hans klient tar kjennelsen til etterretning.

– Selv om Høyesterett ikke er enig med oss i hva vi anfører, ser vi at mindretallet peker på at lagmannsretten burde behandlet spørsmålet om hvilken betydning det har at utenlandske myndigheter foretar informasjonsinnhenting på grenseoverskridende kommunikasjonsplattformer, hvor kommunikasjonen har foregått i Norge, sier Søvik.

Høyesteretts ankeutvalg rakk med én dags margin å behandle saken før fengslingen utløper onsdag 23. juni. Det er ventet at påtalemyndigheten vil be om fortsatt fengsling.

Se avgjørelsen her