Den internasjonale politioperasjonen «Trojan Shield» har ført til pågripelse av en rekker personer i Norge, alle siktet for narkotikakriminalitet.

I to kjennelser avsagt sist uke, nektet imidlertid Vestfold tingrett å anvende deler av bevisene som ble fremlagt av påtalemyndigheten. Dette gjaldt dokumenter fremskaffet gjennom FBIs kommunikasjonskontroll.

Det spesielle er at FBI selv har driftet og overvåket den krypterte kommunikasjonsplattformen Anom, siden 2018. Mer enn 11.000 brukere har trodd de var anonyme på appen, deriblant mafianettverk, kriminelle MC-grupper og syndikater i Asia. Informasjonen skal ha ført til over 800 pågripelser i til sammen 16 land.

Siktede uten innsyn

Tingretten la til grunn at metoden ville vært ulovlig etter norsk rett, men at bevisene potesielt kan benyttes likevel, så «såfremt siktede blir gitt rett til innsyn i de opplysninger som er innhentet ved kommunikasjonskontroll i den aktuelle sak».

Sitatet stammer fra en avgjørelse gjort i Høyesteretts kjæremålsutvalg i 2002.

Tingretten skrev:

«Rapportene som er utarbeidet med utgangspunkt i materialet (...) er klausulert og inntil videre unntatt fra siktedes rett til innsyn. Retten har på denne bakgrunn kommet til at det på nåværende tidspunkt ikke er adgang til å benytte (dokumentene) som bevis i fengslingssaken. Retten viser først og fremst til at siktede ikke er gitt tilgang til noen av de opplysninger som er innhentet ved kommunikasjonskontrollen i den aktuelle sak.»

Tingrettens løslatelse ble anket til Agder lagmannsrett, som tirsdag kom til motsatt resultat. Lagmannsretten viser til samme høyesterettsavgjørelse som tingretten, men mener kjennelsen viser at begrensninger i bevisførselen «ikke kan fortolkes uten hensyn til om det foreligger en for tiltalte beskyttelsesverdig interesse i at opplysningene holdes tilbake».

Kan ikke kreve at norske regler følges

Lagmannsretten skriver:

«Materialet er innhentet i USA etter beslutning fra amerikansk domstol. Det må følgelig legges til grunn at innhentingen er lovlig etter amerikansk rett. Det kan ikke kreves at utenlandsk politi og påtalemyndighet følger norske prosessregler i straffesaker. Det ville begrense internasjonalt samarbeid ved grenseoverskridende kriminalitet på en uakseptabel måte. Hensynet til personvern og privatliv ved integritetskrenkende etterforskningsmetoder som angjeldende, må vike for hensynet til kriminalitetsbekjempelse. Innhentingen finnes ikke å være i strid med grunnleggende norske verdioppfatninger eller brudd på EMK artikkel 8, og det foreligger etter lagmannsrettens syn ingen slik beskyttelsesverdig interesse som tilsier at materialet på kommunikasjonsplattformen ikke skal kunne brukes som bevis.»

At siktede ikke har hatt tilgang til materialet, som ville vært ulovlig innhentet om det var gjort i Norge, får ikke samme betydning for lagmannsretten som for tingretten:

«Det følger av det lagmannsretten har redegjort for at retten ikke har tilgang til kommunikasjonsmaterialet utover det sammenfattede i nevnte to dokumenter. Forsvarer forstås slik at materialet derfor ikke lar seg kontrollere og av den grunn ikke kan benyttes som bevis i fengslingssaken. Dette kan ikke lagmannsretten sluttes seg til. Imidlertid kan slike omstendigheter lede til at bevisverdien av materialet svekkes.»

Kort tid for ankebehandling

Forsvarer Knut-Erik Storlykken Søvik sier avgjørelsen er anket til Høyesterett, både på saksbehandling og lovanvendelse. Om Høyesterett rekker å se på saken, er en annen sak. Tiden er knapp, ettersom fengsling foreløpig kun er besluttet frem til 23. juni.

Det vil si onsdag i neste uke.

– Når det gjelder betydningen av siktedes manglende innsyn, så har ikke lagmannsretten drøftet det i det hele tatt. Jeg mener det må være en saksbehandlingsfeil at det ikke fremgår av avgjørelsen om retten har vurdert det som er blitt anført fra oss. Videre er det anket over lovanvendelsen. Etter vårt syn er den overvåkingen som er gjort her av langt mer inngripende form enn vanlig kommunikasjonskontroll. Vi mener denne metoden krenker retten til privatliv etter EMK artikkel 8, og ikke skal tillates fremlagt, sier Søvik.

Han mener det er viktig at Høyesterett vurderer saken, og sier han håper det er mulig med en rask behandling.

Lurte mafiaen i felle

Ifølge amerikanske medier startet Trojan Shield-operasjonen med at FBI pågrep sjefen for et teknologiselskap som hadde spesialisert seg på å levere spesiallagde, krypterte tjenester til kriminelle miljøer. Da «kundene» deretter rømte fra plattformen, klarte FBI ved hjelp av informanter å få dem til i stedet å ta i bruk en ny plattform som FBI selv kontrollerte.

En i dag slettet Reddit-post fra 2019 reklamerte slik for tjenesten:

«Introducing Anom—a Ultra-Secure Mobile-Cell-Phone Messaging App for Android," the announcement read. "Your Confidentiality, Assured. Software hardened against targeted surveillance and intrusion—Anom Secure. Keep Secrets Safe!»

Snart strømmet kundene til, uvitende om at FBI leste alt de skrev. Totalt skal det være snakk om mer enn 20 millioner meldinger, fra 11.800 enheter.