Den internasjonale politioperasjonen «Trojan Shield» har så langt ført til pågripelse av ni personer i Norge. Tre er pågrepet i Innlandet og én i Sørvest politidistrikt. Alle fire er siktet for narkotikakriminalitet, ifølge NTB.
I to kjennelser avsagt onsdag, nekter imidlertid Vestfold tingrett å anvende deler av bevisene som fremlegges av påtalemyndigheten. Kjennelsen var frem til torsdag formiddag underlagt referatforbud, men tingretten har etter begjæring fra Rett24 opphevet referatforbudet for de delene av kjennelsen som omhandler bevisavskjæringen.
I disse avsnittene diskuterer tingretten betydningen av at dokumentene er fremskaffet gjennom FBIs kommunikasjonskontroll. Det er tidligere fremkommet at politiet selv driftet den krypterte kommunikasjonsplattformen Anom siden 2018. Mer enn 11.000 brukere har trodd de var anonyme på appen, deriblant mafianettverk, kriminelle MC-grupper og syndikater i Asia.
Informasjonen skal ha ført til over 800 pågripelser i til sammen 16 land.
Tingretten skriver i kjennelsen at den spesielle fremgangsmåten, er problematisk:
«Retten legger til grunn at norsk politi i Norge ikke ville hatt lovlig adgang til å foreta en slik overvåkning uten konkrete mistanker. Etter det retten kjenner til, er imidlertid operasjonen basert på tillatelser fra amerikansk domstol (...). Retten legger følgelig til grunn at bevisene er fremskaffet på en lovlig måte i USA. Det alminnelige utgangspunktet etter norsk rett er prinsippet om fri bevisførsel. Det er unntak fra dette som må begrunnes.»
Tingretten drøfter deretter Høyesteretts praksis i saker som dette, og referer at kjæremålsutvalget i 2002 skrev at slike bevis vil kunne brukes , «såfremt siktede blir gitt rett til innsyn i de opplysninger som er innhentet ved kommunikasjonskontroll i den aktuelle sak».
Tingretten skriver videre:
«I nærværende sak bygger de sentrale bevisene i saken på kommunikasjonskontrollen mottatt fra FBI. Som nevnt over legger retten til grunn at materialet er lovlig fremskaffet i USA, men at slik overvåkning ikke ville vært lovlig i Norge. Materialet er imidlertid ikke på nåværende tidspunkt tilgjengeliggjort for hverken retten eller siktede. Kripos skal være i besittelse av materialet, men skal ikke utlevere dette etter avtale med FBI.
Rapportene som er utarbeidet med utgangspunkt i materialet (...) er klausulert og inntil videre unntatt fra siktedes rett til innsyn. Retten har på denne bakgrunn kommet til at det på nåværende tidspunkt ikke er adgang til å benytte (dokumentene) som bevis i fengslingssaken. Retten viser først og fremst til at siktede ikke er gitt tilgang til noen av de opplysninger som er innhentet ved kommunikasjonskontrollen i den aktuelle sak.»
Når rapportene fra FBI tenkes bort fra materialet, mener tingretten det ikke er grunnlag for å konstatere skjellig grunn til mistanke mot de siktede i saken.
Forsvarer Knut-Erik Storlykken Søvik sier han mener politiets metode ligger tett opptil provokasjon.
– Jeg er enig i avgjørelsen fra tingretten. Jeg har etterspurt disse dokumentene siden jeg fikk innsyn i saken, og jeg synes det er lite betryggende at man gjør det på denne måten. Politiet burde gitt oss innsyn i materialet, for dette nærmer seg jo veldig provokasjonsinstituttet. Jeg mener denne måten å innhente bevis på ligger mye lenger ute enn de sakene det vises til i Høyesteretts tidligere avgjørelser om dette. Det kunne vært interessant å vite hva Høyesterett mener om dette, sier Søvik.
Leder av Forsvarergruppen Marius Dietrichson sier til Aftenposten at det er «etisk svært betenkelig at politiet legger til rette for straffbar virksomhet».
Påtalemyndigheten har anket avgjørelsen, og løslatelsen av de to siktede er gitt oppsettende virkning.
