Naboforholdene var blitt så dårlige at fornærmede følte hun ikke hadde annet valg enn å flytte. Gang på gang ble nemlig bilen hennes utsatt for skadeverk i form av riper, i en garasje bare naboene i sameiet hadde tilgang til.

Anmeldelsen hun leverte til politiet, ble raskt henlagt. Det fantes jo ingen vitner.

Les om lagmannsrettens kjennelse: Får bruke ulovlig mobilvideo som hærverkbevis

Den unge kvinnen så en siste mulighet. Hun allierte seg med en nabo, og satte opp en gammel mobiltelefon inne i et skap på parkeringsplassen vis a vis. Telefonen hadde en app, som gjorde kamera og mikrofon bevegelsesaktivert. Dermed spilte telefonen inn alt som skjedde i garasjen, med unntak for avbruddene som oppstod hver gang telefonen måtte lades.

Til slutt fikk hun napp. Et opptak gjort i februar i fjor, viser ifølge påtalemyndigheten at kvinnens eldre nabo riper opp bilen. For dette har politiet gitt naboen et forelegg, men dette nekter hun å vedta. Nå er spørsmålet om påtalemyndigheten skal få lov til å bruke det skjulte opptaket som bevis.

Annonse

Forretningsadvokat

Påtale snudde om lovligheten

I lagmannsretten var begge parter enige om at opptaket var ulovlig etter GDPR, men til høyesterettsbehandlingen har påtalemyndigheten ombestemt seg. Førstestatsadvokaten mener nå at opptaket, ut fra de konkrete omstendighetene, var berettiget, og derfor verken krenker personopplysningsloven eller EUs personvernforordning.

Høyesterett tar ikke endelig stilling til om mobilopptaket var lovlig eller ei. Retten skriver at dette uansett ikke er avgjørende for om beviset skal tillates ført, og at vurderingen må baseres på en «grundig og etterprøvbar avveining av de private og offentlige interessene».

øystein horntvedt.jpg
Forsvarer Øystein Horntvedt.

Høyesterett mener enstemmig at lagmannsrettens drøftelse tilfredsstiller vurderingskravene, og tillater dermed opptaket ført som bevis. Førstvoterende Per Erik Bergsjø  skriver:

«Samlet sett ser jeg det slik at lagmannsretten har foretatt en tilstrekkelig bred vurdering basert på relevante kriterier. Det er da ikke grunnlag for å hevde at kjennelsen bygger på en uriktig generell forståelse av bevisavskjæringsnormen. Kjennelsesgrunnene er også tilstrekkelige til å trekke denne konklusjonen. Som nevnt flere ganger har Høyesterett ikke kompetanse til å prøve den konkrete vurderingen.»

Lagmannsretten la blant annet vekt på at oppklaringen hadde stor velferdsmessig og økonomisk betydning for fornærmede, at hun ikke hadde andre alternativer til å oppklare skadeverket, og at irrelevante opptak er slettet.

– Jeg oppfatter resultatet som en liberalisering med hensyn til tidligere praksis, særlig ettersom denne straffesaken dreier seg om et forelegg på bare 6000 kroner. Jeg synes også det en innebærer en form for aksept for privat etterforskning, sier Øystein Horntvedt, som forsvarer kvinnen som er tiltalt for skadeverket.

Les kjennelsen her