En meget sen fredagskveld i fjor sommer sto den nå 50 år gamle kvinnen i kø for å kjøpe nattmat på et gatekjøkken i Elverum. I den forbindelse kom hun i klammeri med en 18 år gammel mann. Under diskusjonen skal hun ifølge tiltalen ha uttalt «dra deg hjem der du kom fra, din jævla utlending« og «sånne som deg kan dra hjem til Afrika igjen» eller lignende. Hun skal også ha sagt «hvordan kan du spise når folk i Afrika sulter?» og «bryr du deg ikke om folk i Afrika?» eller lignende.
Riksadvokaten ga i fjor statsadvokatene beskjed om å prioritere saker om hatefulle ytringer, og i februar ble kvinnen domfelt i Sør-Østerdal tingrett. I dommen inngikk også at hun, i forlengelsen av tildragelsen ved gatekjøkkenet, sparket en politibetjent i leggen.
For dette fikk hun 30 dagers fengsel.
Frikjent i ankesaken
Da ankesaken ble behandlet i Eidsivating lagmannsrett i juni, ble resultatet delvis frifinnelse. Kvinnen ble kun dømt for vold mot offentlig tjenestemann. For dette fikk hun 24 dager fengsel. Lagmannsretten mente derimot at skjellsordene ikke rammes av forbudet mot hatefulle ytringer, og skrev:
«Utgangspunktet ved tolkningen av utsagnene er at ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen, jf. Rt-2012-536 avsnitt 20. Det er ikke holdepunkter i tingrettens dom for at tiltalte – under de rådende forhold i ei matkø midt på natta – ikke ville opptrådt sjikanøst og hensynsløst overfor enhver person som hun mente å kunne identifisere som «utlending», basert på utseende, språk eller annet. Det er derfor ikke bevismessig grunnlag for at tiltalte gikk til verbalt angrep på B på grunn av hans etnisitet eller hudfarge.»
Påtalemyndigheten anket frifinnelsen, mens kvinnen anket straffutmålingen. Nå er Høyesterett kommet til at kvinnens uttalelser rammes av straffeloven, og dømt henne til 36 dagers fengsel, hvorav 12 gjøres betinget. Førstvoterende Kine Steinsvik skriver:
«Helt isolert har uttalelsene, som forsvareren har fremholdt, ingen direkte referanse til Bs hudfarge. Jeg finner det likevel hevet over tvil at den alminnelige tilhører vil oppfatte det slik at grunnen til at A fremsatte de aktuelle utsagnene til B, var hans hudfarge og afrikanske opprinnelse. Utsagnet «kom deg tilbake til Afrika … jævla utlending» har nær forbindelse til Bs etniske opprinnelse. Vurdert samlet innebar utsagnene et verbalt personangrep på B på grunn av hans hudfarge og etniske opprinnelse. At utsagnene kom helt uten foranledning, gjør etter mitt syn karakteren av krenkelsen mer kvalifisert.
Utsagnet «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending» er i den situasjonen det her ble fremsatt i, sterkt nedsettende og forhånende, og det retter seg direkte mot B som person. Bruken av «jævla utlending» gir uttrykk for sterk forakt. Også det etterfølgende utsagnet, «bryr du deg ikke om at folk i Afrika sulter», som kom direkte i forlengelsen av det første utsagnet, er ut fra sammenhengen nedsettende og har med tilstrekkelig grad av sikkerhet referanse til Bs hudfarge og etniske opprinnelse, selv om det også spilte på Bs moral og samvittighet. Også utsagnet om at B ikke brydde seg om foreldrene sine eller andre i Afrika, når han kunne stå der og spise, forsterket den samlede graden av forhånelse. Samlet innebar utsagnene en grov nedvurdering av Bs menneskeverd på grunn av hans hudfarge og etniske opprinnelse.»
Høyesterett fastholder at sjikanøse eller rasistiske ytringer, i form av rene personangrep på utsatte enkeltpersoner eller grupper, nyter et «helt beskjedent grunnlovsvern – om noe vern overhodet – i avveiningen mot diskrimineringsvernet».
Høyesterett finner å kunne avsi fellende dom, heller enn å oppheve lagmannsrettens avgjørelse. Det fremgår av avgjørelsen at tiltalte ble innkalt til ankeforhandlingen i Høyesterett, om enn uten å møte opp. Også forsvarer mente det var grunnlag for å avsi ny dom.
Mer eksplisitt
Rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Vilde Tennfjord, fremhever at Høyesterett eksplisitt rekker frem at diskrimineringsvernet er en «viktig menneskerettighet».
– Dette har tidligere kommet frem mer implisitt, med henvisning til at ytringsfriheten må avveies mot diskrimineringsvernet som blant annet fremgår av rasediskrimineringskonvensjonen.
Høyesteretts uttalelse om at sjikanøse ytringer nyter et helt beskjedent grunnlovsvern – om noe vern overhodet – i avveiningen mot diskrimineringsvernet, er også sagt tidligere, sier Tennfjord.
– I senere saker har imidlertid Høyesterett skrevet at slike ytringer har beskjedent grunnlovsvern, jf. HR-2018-674 avs. 15 og HR-2020-184-A avs. 25. Det er en viss forskjell på om en ytring nyter beskjedent vern, eller om den ikke nyter overhodet. I sistnevnte tilfelle vil det i mindre grad bli tale om en avveining mellom to menneskerettigheter, sier Tennfjord.
Avgjørelsen finner du her
Lagmannsrettens dom finner du her
Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at hele dommen på 36 dager ble gjort betinget. Dette var feil, kun 12 av dagene ble gjort betinget.
.jpg.jpeg?quality=85)
