I september i fjor ble den nå 40 år gamle mannen dømt til to års fengsel i Vesterålen tingrett, for medvirkning til bedrageri. I november besluttet Hålogaland lagmannsrett at anken ikke skulle tillates fremmet.

Denne beslutningen ble imidlertid opphevet av Høyesteretts ankeutvalg i februar i år. Dermed ble det likevel en ankeforhandling, og den har nå resultert i et helt annet resultat enn det Vesterålen tingrett kom til.

Et frifinnende mindretall mener nå at det ikke er bevist at mannen handlet forsettlig da han lånte bort sin ektefelles BankID og personnummer til tredjepersoner. Disse brukte kvinnens BankID til å ta opp en rekke forbrukslån som mannen ellers ikke ville fått innvilget, på grunn av sin betalingshistorikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anmeldt av ektefellen

Mindretallet, bestående av én fagdommer og to meddommere, mener han kun handlet grovt uaktsomt. Ettersom et flertall på fire ikke er nok til å domfelle, blir mannen derfor frifunnet for forsettlig bedrageri. Dermed reduseres straffen fra to års fengsel, til kun tre måneder for medvirkning til grovt uaktsomt bedrageri av 1,15 millioner kroner.

Det underliggende faktum i saken, var at mannens bolig sto i fare for å bli tvangssolgt for å inndrive et skattekrav. Etter forslag fra sin ektefelle, tok han kontakt med et miljø som skulle hjelpe ham med å skaffe lån uten sikkerhet. For å få til dette registrerte han sin ektefelle som 100 prosent ansatt i restauranten han drev, og reiste til Oslo for å overlevere BankID-brikken og passord.

Det var den nå tidligere ektefellen som senere anmeldte forholdet, da det ble klart at det var tatt opp en mengde forbrukslån i hennes navn.

Flertallet i lagmannsretten mener det er bevist ut over enhver rimelig tvil at mannen ga fra seg kodebrikken og personnummeret, og slik forsettlig medvirket til at banker og kredittinstitusjoner ble forledet til å utbetale til ektefellen lån som voldte tap eller fare for tap for bankene.

Svært klanderverdig

Mindretallet mener derimot at det ikke kan utelukkes at mannen, slik han selv har forklart, hadde til hensikt å få innvilget et såkalt islamsk, det vil si renteløst, lån fra aktørene i Oslo. I stedet for renter betales da et engangsbeløp.

«Mindretallet kan ikke utelukke at tiltaltes forklaring om at han ikke var klar over at han medvirket til bedrageri, er riktig. Det fremstår tvert imot som sannsynlig», skriver det frifinnende mindretallet.

I aktsomhetsvurderingen legger mindretallet vekt på at det å utlevere en annens kodebrikke til fremmede personer må anses «svært klanderverdig, selv om dette gjøres i den tro at brikken skal benyttes til lovlig refinansiering av lån». Også den falske registreringen av at ektefellen hadde full jobb «fremstår å være sterkt klanderverdig og en viktig begrunnelse for at det ble innvilget lån», i følge avgjørelsen.

Men altså ikke så klanderverdig at det når opp til forsettlig bedrageri, slik dommen ville blitt, om ikke Høyesterett hadde opphevet ankenektelsen.

Dommen er ennå ikke publisert, men Høyesteretts kjennelse fra i vinter finner du her.