Like før sommeren ble en 16 år gammel gutt frikjent for voldtekt i Frostating lagmannsrett. Gutten var tiltalt for å ha seksuell omgang med en jente som sov, og var i tingretten dømt til ungdomsstraff i to år, subsidært to år og seks måneders fengsel.

Lagmannsretten fant, under dissens, at det ikke var bevist at jenta var ute av stand til å motsette seg handlingen, slik loven krever. Flertallet la blant annet vekt på fornærmedes forklaring om at hun i ettertid har vært «sur på seg selv» fordi hun ikke lagde lyder eller skubbet tiltalte vekk.

Opphevet

Nå har imidlertid Høyesteretts ankeutvalg opphevet frifinnelsen. Begrunnelsen er at lagmannsretten ikke alternativt har drøftet om handlingen kunne straffes etter andre straffebud. Utvalget viser særlig til straffeloven § 297 om seksuell handling uten samtykke. Dette er et straffebud med strafferamme på ett års fengsel, i kontrast til 10 års fengsel for voldtekt. Ankeutvalget skriver:

«Lagmannsrettens flertall skulle i denne situasjonen vurdert om andre straffebud rammer handlingen. Ankeutvalget viser særlig til straffeloven § 297 om seksuell handling uten samtykke.

Den manglende vurderingen av om andre straffebud rammet handlingen er en saksbehandlingsfeil som må føre til at dommen oppheves.»

Avgjørelsen er et bevisst signal fra Høyesterett om at både påtalemyndigheten og domstoler i større grad bør se hen til også andre straffebud enn voldtektstraffebudet alene, tror professor Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen.

– Paragraf 297 kunne vært vurdert, men synes ofte oversett. Vi har tidligere sett samme problematikk med hensyn til bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt. Høyesterett har påpekt at også det er et alternativ i slike saker, som skal vurderes om vilkårene for domfellelse etter § 291 ikke er tilstedes.

Samtykkedebatten

Jacobsen tror årsaken til at den eksisterende samtykkebestemmelsen i liten grad brukes, ligger i det store spranget som lovverket har oppstilt mellom voldtekt og de andre seksualforbrytelsene.

jørn jacobsen.jpg
Professor Jørn Jacobsen.

– I voldssaker har man i større grad en slags stige, der paragrafene bygger videre på hverandre, fra kroppskrenkelse og oppover. Kapittelet om seksualforbrytelser er annerledes konstruert, der voldtektsbestemmelsen har vokst i omfang og fått skjerpet straff, og i deler flyttet fokus fra de andre straffebudene. Det har ført til at voldtektsstraffebudet lett kan fremstå som en slags «make or break»: Enten blir det domfellelse, eller så blir det nærmest ingenting. Det er likevel viktig at § 297 skal vurderes i slike saker. Selv om straffen da blir langt lavere, blir det likevel ikke full frifinnelse. Jeg tolker avgjørelsen nettopp som at Høyesterett ønsker å understreke at frifinnelse etter voldtektsparagrafen ikke er ensbetydende med at handlingen er lovlig, sier Jacobsen.

Det har lenge pågått en diskusjon om man burde innføre en samtykke-bestemmelse i forbindelse med voldtektsparagrafen. Det er Jacobsen skeptisk til.

– Som saken viser, der er andre straffebud som også er relevante. Men brukes ikke disse, får man inntrykk av at der er klare hull i lovgivningen. Hovedproblemet i dag er likevel først og fremst at det er et så stort sprang i strafferammen mellom de to bestemmelsene. I lys av det kan man forstå at det blir et veldig fokus på om det blir en voldtektsdom eller ikke, fordi det gir så store utslag. Etter mitt syn er det således klare svakheter i lovgivningen.

Dømt til oppreisning

I stedet for en ny samtykkebestemmelse, har Jacobsen foreslått at kapittelet om seksualforbrytelser skal sees over som helhet, og konstrueres mer etter mønster fra kapittelet om voldsforbrytelser.

– Min erfaring er at de fleste vil styrke vernet mot seksuelle krenkelser, men det er ikke gitt hvordan det best kan gjøres. Å sette inn en så vag term som «samtykke» i straffebudet, så vil lett skape så vel tolknings- som bevisproblemer, slik at lovgivningen gjerne ikke blir bedre. Men det er god grunn for lovgiver å reformere systemet av seksualforbrytelser, slik at de samlet sett gir et mer dekkende vern, sier Jacobsen.

16-åringen ble i lagmannsretten dømt til å betale 180.000 kroner i oppreisning til jenta. Dette punktet ble ikke opphevet av Høyesterett.

Kjennelsen fra Høyesterett finner du her.