Skattekontoret traff i 2022 vedtak om økning av Wikborg Rein-partner Finn Bjørnstads overskuddsandel tilordnet fra Wikborg Rein Indre Selskap, med drøyt 300.000 kroner. Det ble også truffet vedtak om økning av overskuddsandel tilordnet de øvrige 57 partnerne.

Etter avtale med Skatteetaten er søksmålsfristen for de øvrige partnerne utsatt, mens Finn Bjørnstads ble plukket ut som som pilotsak.

Samlet for alle deltakerne i Wikborg Reins indre selskap i 2021 utgjør den økte inntekten drøyt 10 millioner kroner, skrev lagmannsretten i januar, der partnerne tapte fullstendig. WR-advokatene anket til Høyesterett, men denne uken besluttet ankeutvalget å nekte saken fremmet.

Annonse

Er du jurist og vil være med å lede sanksjonsarbeidet i et nyetablert direktorat?

57 vedtak gjenstår

Dermed blir Borgartings avgjørelse stående, og de øvrige 57 partnerne må ta stilling til hva de vil gjøre med sine respektive vedtak.

– Det er fattet endringsvedtak for alle sammen, og så ble det avtalt utsatt søksmålsfrist for de andre, i påvente av denne avgjørelsen. Jeg antar at dette sakskomplekset nå er avsluttet med Høyesteretts beslutning, sier Nils Sture Nilsson fra Regjeringsadvokaten, som har prosedert saken for staten.

Finn Bjørnstad sier at de er uenige i resultatet lagmannsretten kom til, men at de ikke kan annet enn å forholde seg til at dommen er rettskraftig.

– Det foreligger en enighet med skattemyndighetene om at dette skulle være en prøvesak for de øvrige vedtakene, så prosessen går ikke videre fra dette, opplyser Bjørnstad.

Avtale om fratreden

Den grunnleggende problemstillingen er at det i Wikborg Reins partneravtale lå en klausul om at partnere som gikk ut av selskapet kunne få utbetalt en avtalt partnerandel etter fratreden. Skatteetaten mener at det, uavhengig av Wikborg Reins betalingsforpliktelser til tidligere partnere, er de som til enhver tid rent faktisk er partnere, som skal skatte av hele overskuddet.

Finn Bjørnstad har fremholdt at han og kollegene i så fall skattlegges for en andel av overskuddet som de etter selskapsavtalen ikke har krav på, og som de heller ikke har mottatt. Det kan ikke være avgjørende, mente lagmannsretten i vinter.

Retten mente, i likhet med tingretten, at eks-partnerne ikke kan holdes ansvarlig for selskapets overskudd når de ikke faktisk er deltakere. Lagmannsretten skrev:

«Bjørnstad har pekt på at de utrådte deltakerne i stedet kunne valgt å få utdelt en del av overskuddet tilsvarende 30 ekstra partnerpoeng i uttredenåret, og at de i så fall ville blitt skattlagt som deltakere etter § 10-41 dette inntektsåret. Han har videre gjort gjeldende at inntekten må anses tilordnet ved utredningstidspunktet, og at de uttrådte deltakerne må skattlegges etter § 10-41 også om de velger å få utbetalt en andel tilsvarende 15 bonuspoeng i hvert av de to påfølgende årene.

Lagmannsretten er enig med Bjørnstad i at det kan virke tilfeldig at skattleggingen blir ulik avhengig av når de uttrådte deltakerne velger å få utbetalt den ekstra overskuddsandelen. På den annen side, skjer det en endring i de uttrådte deltakernes posisjon og tilknytning til selskapet i det de ikke lenger er deltakere. De er ikke lenger med på å opptjene selskapets inntekt og er heller ikke ansvarlig for underskuddet.»

Annonse

Nasjonal ekspert innen arbeidsrett

Får ikke fradrag

WR-partnerne har anført at de i så fall i det minste må kunne føre forpliktelsene til eks-partnerne i fradrag i inntekten sin, men heller ikke det var lagmannsretten enig i:

«Bjørnstad har anført at den avtalerettslige forpliktelsen til å betale en ekstra overskuddsandel til uttrådte deltakere har som formål å tiltrekke seg – og holde på – dyktige advokater. Det er mulig at dette er en virkning av avtalen, men den har ellers bestemmelser om markant nedtrapping av overskuddsandelene fra det året partneren fyller 60 år, noe som trekker i motsatt retning. Uansett kan lagmannsretten ikke se at hovedformålet med å gi en ekstra kompensasjon til de som fratrer, naturlig kan ses som en kostnad for å erverve skatteplikt inntekt. Slik lagmannsretten vurderer det, er tilknytningen mellom kostnaden og den inntektsgivende virksomheten for fjern og indirekte til at den er fradragsberettiget.»

Lagmannsrettens nå rettskraftige dom finner du her.