Etter at Ryde fikk tillatelse til å drive utleie av elektriske sparkesykler i Oslo i fjor, er selskapet blitt ilagt tusenvis av parkeringsgebyrer fra Bymiljøetaten. Dette fordi Rydes kunder hensetter sparkesyklene slik at parkingsvaktene mener de er i veien.

Ryde har plukket ut en håndfull av gebyrene til en prøvesak, fordi de mener parkeringsreglene er så diffuse at de ikke oppfyller legalitetsprinsippet i Grunnloven, all den tid det er snakk om en økonomisk sanksjonert forbud.

Annonse

Er du jurist og interessert i vegtrafikk og yrkestransport?

– Ønskelig med avklaring

– Ryde har opplevd at Oslo kommunes praksis har vært så uklar at det var ønskelig med en rettslig avklaring av parkeringsreglene, sa Rydes prosessfullmektig Anne Christine Wettre til Rett24 etter at saken hadde vært i tingretten.

Tingretten var imidlertid ikke enig, og skrev at det «finnes mange eksempler på at skjønnsmessige lovbestemmelser danner grunnlag for inngrep fra det offentlige, uten at dette i seg selv anses problematisk i relasjon til legalitetsprinsippet».

Da Borgarting behandlet ankesaken i år, ble konklusjonen den samme. Lagmannsretten skrev:

«Etter lagmannsrettens syn er det klart at forskriftsbestemmelsen i trafikkreglene § 20 nr. 4 oppfyller klarhetskravet. Det er ikke tvil om at vurderingen av hva som vil være til «unødig hinder eller ulempe» er utpreget skjønnsmessig og ofte vil by på vanskelige grensespørsmål. Likefullt er det klart at en utpreget vag bestemmelse, som forutsetter stor grad av skjønnsutøvelse, ikke nødvendigvis vil være i strid med klarhetskravet i Grunnloven § 113 og EMK art. 7. Som tingretten har vist til, finnes det en rekke eksempler på at skjønnsmessige lovbestemmelser danner grunnlag for inngrep fra det offentlige, uten at det anses problematisk i relasjon til legalitetsprinsippet. Et nærliggende eksempel, som tingretten også har vist til, er vegtrafikkloven § 3. 

Slik lagmannsretten ser det, er parkering av elsparkesykler et eksempel på et rettsområde der er et legitimt behov for å kunne bruke en skjønnsmessig rettslig standard.»

Viser til lagmannsretten

Lagmannsretten tilkjente ingen sakskostnader, under henvisning til at saken var av prinsipiell betydning. Retten skrev at det i lys av antallet saker stilt i bero i påvente av avgjørelsen var behov for rettsavklaring på området, og at det derfor var god grunn til å få saken prøvd i lagmannsretten.

Høyesterett, derimot mener det holder med lagmannsrettens dom.

«Ankeutvalget finner det enstemmig klart at ankene ikke kan føre frem. Ankeutvalget har da blant annet lagt vekt på det lagmannsretten skriver om rettsstillingen i dommen side 14 vedrørende tolkningen av forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) § 20 nr. 4», heter det i kjennelsen som kom før helgen.

Avgjørelsen finner du her