For det første fungerer den som en god illustrasjon på induksjonsmetoden som er typisk på obligasjonsrettens område når analogislutning ikke er mulig (avsnitt 41-47). For det andre viser den rollen og funksjonen juridisk teori har når alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper oppstilles (avsnitt 61 og 62). For det tredje gir dommen konkret veiledning for hevingsvurderingen, inkludert den særskilte terskelen som kommer til anvendelse i saken.

Kort om dommen

Høyesterett avsa torsdag 8. mai dom i HR-2025-823-A om heving av flyfraktavtale med tilbakevirkende kraft. Den enstemmige dommen klargjør terskelen for heving ex tunc i ulovregulerte tjenesteavtaler hvor ytelsene ikke lar seg tilbakeføre.

Den 13. september 2021 inngikk Grieg Seafood Sales AS og Schenker AS avtale om flyfrakt av 76 tonn frossen laks fra Belgia til Kina. Det var lite kjølekapasitet ved mottakerflyplassen Guangzhou, og flyfraktavtalen hvilte derfor på en forutsetning om klarering og utlevering av laksen raskt etter ankomst. Som følge av risikoen kjølekapasiteten utgjorde, hadde Grieg kansellasjonsrett helt frem til avgang fra Belgia.

Kort tid forut for frakten uttrykte Schenkers kontraktsmedhjelpere i Kina usikkerhet for om det kunne garanteres så rask klarering som avtalen forutsatte. Usikkerheten ble ikke formidlet til Grieg, og laksen ble fraktet i henhold til planen. Kravene til fortolling og klarering ved ankomst medførte at laksen sto fire døgn utendørs i varmt vær og fikk en betydelig verdiforringelse.

Spørsmålet for Høyesterett var om avtalen kunne heves med tilbakevirkende kraft, med den følge at Griegs betalingsplikt for frakten helt eller delvis bortfalt.

Det rettslige utgangspunktet

Høyesteretts utgangspunkt (avsnitt 38-39) var at avtaler skal holdes og at en avtalepart kun kan heve kontrakten dersom det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd på medkontrahentens hånd. Gis hevingskravet gjennomslag, faller partenes fremtidige yteplikt bort, og det som er ytet skal tilbakeføres i den grad det er mulig.

Problemstillingen for Høyesterett var i hvilke tilfeller heving med tilbakevirkende kraft kunne tillates når ytelsene ikke kunne tilbakeføres. Høyesterett pekte bl.a. på at i enkelte kontraktstyper er utgangspunktet at heving kun får virkning ex nunc, jf. HR-2016-19-A. Flyfraktavtaler er ikke lovregulert, og svaret kunne verken finnes i avtalen eller i analogisk anvendelse av lovregulert hevingsadgang for tilgrensende tjenesteavtaler (avsnitt 41-47).

Skjerpet vilkår for heving ex tunc

I dommen gjentar Høyesterett det alminnelige utgangspunktet om skjerpede vilkår for heving når tjenestene er levert og ikke kan tilbakeføres (avsnitt 51). For at heving skal tillates i slike tilfeller, må ytelsen være verdiløs eller ha medført at formålet har blitt vesentlig forfeilet (avsnitt 65). På bakgrunn av den inngripende virkningen av heving ex tunc for ikke-restituerbare ytelser, er en slik misligholdsbeføyelse primært aktuell dersom kontraktsbruddet kan karakteriseres som særlig grovt.

Kravet om vesentlig forfeilet formål er i kjernen av hevingsvurderingen i HR-2025-823-A. Høyesterett trakk frem kjøpslovens regel om heving ved forsinkelse i tilvirkningskjøp, hvor det er et vilkår at forsinkelsen gjør at kjøpers formål vesentlig forfeiles. I forarbeidene til denne påpekes at ikke ethvert avvik fra formålet berettiger heving, det må foreligge et kvalifisert avvik (avsnitt 54). En lignende forståelse legges til grunn av Høyesterett når terskelen for heving ex tunc oppstilles (avsnitt 65): Ikke bare må det noe mer til enn et vesentlig kontraktsbrudd - transportørens mislighold må være “så omfattende” at kjøpers formål blir vesentlig forfeilet. Den forhøyede terskelen kommer videre til uttrykk i den konkrete vurderingen av Schenkers kontraktsbrudd. At avviket var betydelig og at en sentral forutsetning sviktet var ikke tilstrekkelig, så lenge misligholdet ikke direkte forfeilet Griegs formål med frakten (avsnitt 70-71). Schenker fikk med det medhold i at Grieg ikke kunne heve ex tunc. 

Terskelen oppstilt av førstvoterende gjelder konkret for hevingsadgangen i flyfraktavtaler hvor frakten er gjennomført. Ut fra det solide rettskildemessige grunnlaget for konklusjonen (avsnitt 48-63), kan slutningen om hva som skal til for at det skjerpede hevingsterskel er nådd likevel tjene som et utgangspunkt for terskel for heving ex tunc i andre ulovfestede kontraktsforhold hvor tjenesten er ytet og ikke kan tilbakeføres. Som i hevingsspørsmål ellers, er vurderingen konkret og skjønnsmessig, og kontraktstypen er et relativiserende moment.