Det opplyser Kjerkol via sin advokat Marianne Klaussen til NTB.

Nemnda baserte vedtaket sitt på samme faktiske grunnlag som sensorene hadde i 2021, går det fram av en pressemelding som redegjør for beslutningen om å klage.

– Sensorene foretok en forsvarlig vurdering i 2021 og har ikke gått utenfor de rettslige rammene de har som fagpersoner, skriver Kjerkols advokat.

– Sensurvedtaket de fattet, er derfor gyldig, og masteroppgaven skulle ikke vært annullert, skriver hun videre.

Annonse

To stillinger som Senior Legal Counsel/Legal Counsel

Taus Kjerkol

Kjerkol og medstudenten som hun samarbeidet med om oppgaven, fikk vedtaket fra Nemnda for studentsaker ved Nord universitet for tre uker siden. De hadde frist til torsdag med å bestemme seg for om de ville klage eller ikke.

Nå går altså saken deres videre til Felles klagenemnd, en nasjonal nemnd som behandler saker fra alle universiteter.

Den tidligere helse- og omsorgsministeren har selv ikke ønsket å utdype beslutningen om å klage overfor NTB.

– Ingvild Kjerkol har gått av som statsråd og er nå leder av Stortingets energi- og miljøkomité. Hun ønsker å fokusere på sine nye oppgaver og vil ikke å gi noen ytterligere kommentar til klagen, skriver Klausen.

Spør om universiteter kan ombestemme seg

Nemndas vedtak fikk umiddelbart konsekvenser for Kjerkol. Dagen etter kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at hun måtte gå av som statsråd.

Kjerkol er ikke avhengige av mastergraden i arbeidet sitt, men at det er det mange andre tidligere mastergradsstudenter som er, påpeker advokaten.

Et sentralt element i klagesaken er å få avklart om et universitet kan annullere en masteroppgave uten at det har kommet nye opplysninger i saken. Om loven tolkes slik, vil universiteter kunne ombestemme seg og gå mot tidligere sensors faglige vurderinger, fortsetter Klausen.

– Det gir dem en omgjøringsadgang ingen andre forvaltningsorgan har. Dette vil også innebære et rettssikkerhetsproblem for alle som har mottatt en sensur på universitet- og høyskolenivå, skriver hun.

Annonse

Are you ready to be part of a dynamic and rapidly expanding crypto company?

Fjerde runde

Det vil nå bli en fjerde instans som skal ta for seg masteroppgaven til Ap-politikeren. Oppgaven ble først vurdert av sensor i 2021. Deretter ble den sett på av den faglige kommisjonen for studentsaker som ble koblet inn etter at det oppsto mistanke om plagiat.

Kommisjonen landet på en annen konklusjon enn nemnda for studentsaker skulle komme til. De mente at det var mistanke om fusk, men i langt mindre omfang enn nemnda for studentsaker, og under tvil, har Lars Klemsdal i kommisjonen forklart overfor Khrono. Han har tatt til orde for at Kjerkol burde klage.

– Jeg mener at det er viktig prinsipielt at studentene klager inn vedtaket med tanke på presedenshensynet og som et bidrag til at kriterier og vurderingsgrunnlaget for slike saker blir ytterligere avklart, noe det åpenbart er behov for, sier Klemsdal til avisen.

Masteroppgaven ble gjenstand for behandling i nemnd for studentsaker ved Nord universitet etter at mediene omtalte flere tilfeller av tekstlikhet. Plagiatkontrollen viste 19 prosent tekstsammenfall med andre kilder. 11. april kom vedtaket om at oppgaven skulle underkjennes. Og nå klages denne beslutningen altså inn for Felles klagenemnd.

Bakgrunnen for at den faglige kommisjonen og Nemnda for studentsaker endte på ulik konklusjon, var at kommisjonens vurderingen var faglige, mens nemndas var juridiske, har nemndleder Eilif Nordahl forklart, ifølge Dagens Næringsliv.

Kritisk til lekkasjer

Kjerkol håper at Felles klagenemnd skal få arbeidsro til å vurdere den prinsipielt viktige saken videre, avslutter Klaussen.

Hun skriver at det er forståelig at saken har fått stor oppmerksomhet i mediene.

– Det har likevel vært en belastning for mine klienter at Nord universitet ikke har ivaretatt deres grunnleggende rettigheter ved at taushetsbelagt informasjon har blitt gjort kjent i offentligheten. Dette har også bidratt til at saken har blitt fremstilt unyansert i mediene, skriver hun.