.JPG.jpeg?quality=85)
Torsdag falt dommen i Høyesterett: Statens vedtak om å nekte Jehovas vitner statstilskudd og registrering er ugyldig.
Dommerne i Høyesterett har vurdert gyldigheten av statens vedtak om å nekte tilskudd og registrering som trossamfunn. De har også vurdert om Jehovas vitner krenker retten til utmelding og barns rettigheter.
– Når det gjaldt barns rettigheter, kom Høyesterett enstemmig til at staten ikke hadde ført tilstrekkelige bevis for at Jehovas vitner i praksis utsetter mindreårige medlemmer for psykisk vold eller negativ sosial kontroll av en slik alvorlighetsgrad at barns lovbeskyttede rettigheter krenkes, skriver Høyesterett i sammendraget.
Dissens
To av de fem dommerne tok imidlertid dissens i spørsmålet om Jehovas vitner utsetter sine medlemmer for et utilbørlig press mot å melde seg ut. Flertallet mente at trossamfunnet oppfyller kravene i loven til fri og vilkårsløs utmelding.
– Mindretallet la særlig vekt på at utstøting kan føre til tapt kontakt med familiemedlemmer, særlig for mindreårige, går det fram av Høyesteretts sammendrag.
Trossamfunnet gikk opprinnelig til sak mot staten etter at Statsforvalteren i Oslo og Viken fratok dem statstilskudd og offentlig registrering som trossamfunn.
– Et klart prejudikat
Statsforvalteren sa i sitt opprinnelige avslag blant annet at trossamfunnet krenket medlemmenes rett til fri utmelding, at barns rettigheter ble krenket ved at de åpnet for å ekskludere døpte mindreårige og ved å oppfordre medlemmer til å sosialt isolere barn som ikke følger trossamfunnets regler.
– Jehovas vitner er svært tilfreds med å ha vunnet frem i Høyesterett. Flertallet dommere gir en grundig omtale av betydningen av religionsfrihet generelt i det norske samfunn. Flertallet går deretter gjennom Jehovas Vitners religiøse praksis, og fastslår at den ligger trygt innenfor religionsfriheten slik den er beskyttet av EMK art 9, og heller ikke bryter norsk lov. Etter mitt syn er dommen et klart prejudikat for at det skal svært mye til for at staten kan gripe inn i trossamfunns religiøse praksis. Flertallet understreker religionsfrihetens sentrale betydning gi et demokratisk samfunn. Uttalelsene om dette vil få betydning for alle trossamfunn generelt, skriver Ryssdal i en kommentar.
