Saken Stortinget voterte over tirsdag, gjelder statens lovfestede, objektive ansvar for tap etter urettmessig straffeforfølgning. Det siste tiåret har det versert en rekke saker der personer med svært store inntekter er blitt frikjent etter omfattende rettsprosesser. Transocean-saken er kanskje det mest kjente eksempelet, men også flere høyt profilerte økonomiske straffesaker har endt med digre erstatningsutbetalinger.
Saken fikk dessuten brennhet aktualitet sist uke, da staten forlikte saken mot en av de frikjente i den såkalte Triton-saken, med rekordhøye 212 millioner kroner i erstatning som resultat.
Ble nedstemt
Departementet har på bakgrunn av saker som dette foreslått å innføre et tak på 160 G for statens objektive ansvar, for tiden snaut 22 millioner kroner. Beløp ut over dette må man påvise normalt culpagrunnlag for å få erstattet, noe som i praksis vil være svært krevende. Ikke minst fordi staten for en tiden siden fikk innført bevisforbud for politiets interne korrespondanse.
Les: Regjeringen vil ha slutt på kjempeerstatninger etter frifinnelser
Da justiskomitéen behandlet saken i mai, ble det klart at regjeringen ville slite med å sikre flertall for forslaget, som ble sterkt kritisert av Advokatforeningen under høringsrunden. Da det tirsdag omsider kom til votering, var det kun SV, Sp og Rødt som støttet regjeringen. De avgjørende vippestemmene fra MDG havnet på borgerlig side, og dermed blir det ikke noe av maksgrensen som både regjeringens og Statens Sivilrettsforvaltning ønsket seg.
– Det er gledelig at stortingsflertallet er enig med FrP i at dette ikke er godt nok begrunnet, sa stortingsrepresentant Finn Krokeide (FrP) etter komitébehandlingen. Han har vært saksordfører på saken.
– Bør heller utvides
Advokatforeningens innvending mot forslaget var basert på at man burde trekke parallell til det objektive erstatningsansvaret for skade voldt ved «farlig bedrift», og at erstatningsordningen for uberettiget straffeforfølgning snarere bør utvides enn innskrenkes.
«Tvert imot vil det fremstå som støtende om staten gjennom objektivt ubegrunnet bruk av sitt voldsmonopol ansvarsfritt skal kunne påføre enkeltindivider omfattende tap. Det er nærliggende å trekke paralleller til den grunnlovsfestede ekspropriasjonserstatningsretten», skrev Advokatforeningen.
Også Riksadvokaten var kritisk, og fryktet at utelukkelsen av «krav det er formålstjenlig og rimelig at staten uten videre erstatter» vil kunne føre til flere sivilrettslige søksmål».
