Trygdehøringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fortsatt fredag, med både NAV-direktør Sigrund Vågeng og flere medlemmer av regjeringen.

Vågeng forklarte komitéen, slik det også er fremkommet av de allerede offentliggjorte interne epostene, at NAV helt frem til sommeren 2019 så på endringen som en praksisendring innenfor rammene av eksisterende lovgivning. At eksisterende praksis kunne være uhjemlet, ble ikke klarlagt før i august 2019.

Justisminister Jøran Kallmyr opplyste at han ikke kjente til saken før han fikk en henvendelse fra riksadvokat Tor-Aksel Busch den 22. oktober 2019. Det var altså uken før saken ble offentlig den 28. oktober. Han opplyste også at en gjennomgang har vist at lovavdelingen aldri er blitt bedt om å utrede noe rundt de aktuelle spørsmålene.

– Lovavdelingen har ikke vært forelagt spørsmålet om, eller utredet behovet for, endringer i oppholdskravet for de aktuelle ytelsene som følge av innholdet av trygdeforordningen slik den er gjennomført i norsk rett. Lovavdelingen har heller ikke avgitt tolkningsuttalelser i forholdet mellom bestemmelser i folketrygdeloven og inkorporasjonsforskriften, forklarte Kallmyr.

Lovgiverteknikken

Under gårsdagens høring var Tor-Aksel Busch svært tydelig på behovet for å se på lovgivningsteknikken rundt gjennomføring av EØS-akter. Dette sporet har regjeringen allerede begynt å forfølge, forklarte Kallmyr.

– Statsministeren har bedt om en full gjennomgang av sårbarheter knyttet til gjennomføring og praktisering av EØS-retten, i alle departementer og deres underliggende virksomheter. Denne saken her har jo aktualisert spørsmålet om hvordan vi inkorporerer forordninger i norsk rett, og om det gjøres på en hensiktsmessig måte. Jeg kan bekrefte at vi nå ser på dette. Både granskingsutvalgets rapport og denne gjennomgangen vil gi et grunnlag for å vurdere om gjennomføringen av EØS-rettslige forpliktelser bør gjøres på en annen måte fremover, sa Kallmyr under høringen.

– Bekreftet i årevis

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fremhevet at NAVs praksis er blitt bekreftet av kompetente organer i årevis, og at saken reiser kompliserte spørsmål om lovtolkning og teknikken for innlemming av forordninger. Hauglie pekte videre på det forslag til praksisendring som kom fra NAV til departementet i januar 2019.

– Vi hadde på det tidspunktet ikke noen grunn til å tro at mottakere var anmeldt eller straffeforfulgt basert på feil praksis, sa Hauglie til komitéen.