– Det norske kongehuset består av Deres Majesteter Kong Haakon og Dronning Mette-Marit, Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Ingrid Alexandra og Dronning Sonja, opplyste Slottet fredag.
Dronning Sonja forblir altså dronning, men ikke majestet. Kong Haakon har tatt navnet kong Haakon VIII og det samme valgspråket som sin far og farfar: «Alt for Norge».
Mange har allerede analysert kong Haakons første tale som monark. Opptaket ble gjort lørdag ettermiddag på Slottet, og talen ble sendt kort tid etterpå, halvannet døgn etter at kong Harald døde fredag morgen.
– Det var en mektig tale, rett og slett, sier kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen til NTB.
Minnetale og en tale for framtida
Han trekker fram at det både var en minnetale for faren og også en tale om hans framtidige, nå påbegynte kongsgjerning.
– Han forklarte både hva «Alt for Norge» betyr for ham og hvilken rolle familien hans spiller i den gjerningen han nå skal begynne på, sier Schulsrud-Hansen.
Når det gjelder kongsgjerningen framover, merket han seg følgende:
– Det var at kongen og dronningen ønsker å lytte til mennesker i forskjellige livssituasjoner. Og det tror jeg er viktig i enhver gjerning.
Mer omfattende enn ventet
Forfatter, historiker og kongebiograf Tor Bomann-Larsen synes kong Haakons første tale var mye mer omfattende enn ventet.
– Han var mer uttalt enn for eksempel hans far var, som han omtaler som «pappa», det er veldig nært for en konge, sier forfatteren. Også han synes kong Haakon i større grad satte ord på valgspråket «Alt for Norge».
– Han siterer jo Henrik Ibsen indirekte uten å nevne ham med navn, men sier at vi skal vite med oss selv at vi er «ett folk», sier Bomann-Larsen.
Han minner om at også kong Harald brukte det begrepet i sin kjente tale på hagefesten i Dronningparken i 2016.
– Det er hentet fra «Kongsemnerne» av Ibsen. Det definerer jo egentlig også «Alt for Norge», fordi begrepet er hentet ut av den tenkningen med «alt eller intet», fortsetter han.
Riksregaliene på båren
Riksregaliene er nå i Oslo. Det bekrefter stabssjef Harald Nilssen i Oslo politidistrikt overfor Aftenposten.
– Politiets oppgave knyttet til transport av disse, er ivaretatt. Ut over dette ønsker ikke politiet å gi noen ytterligere detaljer om oppdraget, sier han til avisen.
Regaliene har fast tilholdssted i Erkebispegården ved Nidarosdomen i Trondheim. Dette omfatter kongekronen, kongens rikseple, kongens septer og rikssverdet. Gjenstandene skal plasseres på båren.
De fleste regaliene ble anskaffet til Carl IV Johans kroning i Nidarosdomen i 1818. Kroningsseremonien er avskaffet i Norge, men regaliene var i bruk under signingen av kong Harald og dronning Sonja i 1991.
Haakon ny konge
I 35 år har Harald V vært Norges monark. Han ble konge av Norge i 1991 da hans far kong Olav døde. Sammen med dronning Sonja ble han signet i Nidarosdomen 23. juni samme år.
Mandag 17. august opplyste kongehuset at 89 år gamle kong Harald var innlagt på Rikshospitalet i Oslo etter en legeundersøkelse. Han hadde fått kortisonbehandling for blodsykdommen hemolytisk anemi. Dette førte til væskeansamling i kroppen som måtte behandles på sykehus. Tilstanden forverret seg i helgen, og han ble behandlet med antibiotika for en bakterieinfeksjon i blodet.
Torsdag morgen opplyste kongehuset at tilstanden var ytterligere forverret og svært alvorlig. Hele kongefamilien var torsdag samlet på Rikshospitalet det meste av dagen. Etter en kort tur hjem til Skaugum returnerte kronprins Haakon om kvelden og tilbrakte trolig natten hos faren på sykehuset.