Spørsmålet som nå skal gjennom en helt ny runde med forhandlinger i Høyesterett, har sitt utspring i en straffedom mot en russisk kaptein og et latvisk rederi. De tiltalte ble i Hålogaland lagmannsrett dømt for å sette ut krabbeteiner i norsk økonomisk sone i Barentshavet.

Selv anfører de at de har rett til å fange krabber i området, ettersom de hadde tillatelse fra EU, via latviske myndigheter. Norge mener imidlertid at Norge, som den aktuelle kyststaten, har suveren rett til å forvalte snøkrabben, og at rederiets tillatelse derfor ikke var gyldig.

Konvensjons-tolkning

Saken reiser spørsmål blant annet om tolkningen av havrettskonvensjonen artikkel 77, og det er etter alt å dømme dette spørsmålet Høyesterett i avdeling har ønsket å flytte til storkammer. Etter konvensjonens ordlyd har kyststaten suveren rett til å utnytte «levende organismer tilhørende sedentære arter, dvs. organismer som på det stadium da de kan utnyttes, enten er ubevegelige på eller under havbunnen eller ute av stand til å bevege seg uten å være i konstant fysisk kontakt med havbunnen eller undergrunnen».

Ettersom krabber ikke kan svømme – bare krabbe – faller de etter konvensjonens ordlyd innenfor norsk suverenitet. Forsvaret har imidlertid anført at krabbene krabber over digre områder i løpet av en sesong, at migrerende arter ikke er ansett som sedentære, og at statspraksis ikke er konsistent med hensyn til å anerkjenne krabbe som en sedentær art i henhold til konvensjonene.

Olje og gass

Lagmannsretten la i avgjørelsen blant annet vekt på at Norge og Russland i 2015 ble enige om at snøkrabben var en sedentær art som omfattes av kyststatens rettigheter, og dømte krabbefiskerne til bøter og inndragning.

– Det spørsmålet som egner seg for storkammer i denne saken, er spørsmålet om tolkningen av begrepet sedentære arter. Dette reguleres av havrettskonvensjonen artikkel 77, og det er forståelsen av denne som i første rekke vil avgjøre saken i denne omgang. Avhengig av hva retten faller ned på, vil det deretter bli et spørsmål om svalbardtraktaten kan gjøres gjeldende på norsk sokkel, altså utenfor 12-milsgrensen i havrettskonvensjonen, sier forsvarer Halvard Østgård.

Spørsmålet om svalbardtraktatetens anvendelse på sokkelen vil potensielt kunne ha stor betydning for olje- og gassforekomster i Barentshavet, og krabbesaken er derfor ledd i en større geopolitisk ressursstrid i nordområdene.

Dagbladet har fulgt snøkrabbesaken særdeles tett, og har en fyldig artikkel her.

Lagmannsrettens snøkrabbedom, som blant annet inneholder noen underholdende avsnitt om krabbens evne til å forflytte seg uten å berøre havbunnen, finner du her.