I 2018 var det 161 dommerfullmektiger i tingrettene, viser Domstolkommisjonens delutredning. Dette utgjorde omtrent 30 prosent av de dømmende årsverk.
Kommisjonen peker på at andelen dommerfullmektiger på landsbasis har vært omtrent den samme i 20 år, til tross for at både strukturutvalget og den forrige domstolkommisjonen mente antall dommerfullmektiger burde reduseres.
Dommerfullmektiger utgjør halvparten eller flertallet av de dømmende årsverkene i 20 av dagens tingretter. 15 av disse er domstoler med bare ett fast embete. Kommisjonen mener det er grunn til å stille spørsmål om utstrakt bruk av dommerfullmektiger er heldig med tanke på de faglige kravene som stilles til dommere:
«Selv om dommerfullmektiger generelt holder et høyt faglig nivå, kan det være betenkelig at unge og uerfarne jurister opptrer som dommere i komplekse sakstyper. Det å bemanne domstolene med en så høy andel jurister med lite erfaring fra yrkeslivet, harmonerer heller ikke helt godt med domstollovens alminnelige prinsipp om at rekruttering av dommere skal skje blant jurister med variert yrkesbakgrunn.»
Kommisjonen har funnet ut at det i perioden 2014 til 2018 var 12 tingretter der dommerfullmektiger hadde fungert som sorenskriver på grunn av fravær hos domstollederen. I én av domstolene hadde dommerfullmektiger vært domstolleder i 30 prosent av åpningstiden gjennom de fire årene som ble undersøkt.
«Det er prinsipielt uheldig at unge jurister med begrenset erfaring fra yrkeslivet fungerer som domstolleder, selv i korte perioder. Domstolleder har en rekke oppgaver som nettopp forutsetter bred erfaring. Ved slike konstitusjoner kan som utgangspunkt domstolen heller ikke avvikle alvorlige straffesaker, ettersom en dommerfullmektig som er konstituert som embetsleder for kortere tid, ikke skal behandle straffesaker som gjelder lovbrudd med strafferamme over seks års fengsel (seksårssaker).»
