Camilla Hagen var i fjor oppnevnt som prosessfullmektig i en omsorgsovertakelse for Vestfold tingrett. I den anledning innga hun en salæroppgave på 113,5 timers arbeid utenfor rettsmøter, til sammen med 143.577 kroner. I oppgaven begrunnet hun det høye timeantallet blant annet med krevende klientkontakt, mange møter med barnevernet, dokumentgjennomgang, og «behov for realitetsorientering og ivaretakelse av klient».
Dette mente tingretten var klart for mye. Retten betvilte riktig nok ikke at timeantallet var reelt, men mente saken burde vært løst på langt raskere. Tingretten sammenlignet timetallet med hva som legges til grunn i nemnda, når slike oppdrag løses etter stykkprisforskriften for fri sakførsel. Da ville «timeantallet» vært under det halve.
Alt i alt konkluderte retten med at salærkravet på 113,5 timer, pluss fire dager hovedforhandling, lå «vesentlig over det rimelige og nødvendige» og «generelt på et alt for høyt nivå». Resultatet ble kutt fra 113,5 til 70 timer utenom rettsmøte, altså rundt 55.000 kroner.
Åpenbart urimelig
Dette anket Hagen til lagmannsretten. I anken anførte hun at det var uriktig å sammenligne med satsene for stykkpris i barnevernsnemnda, og at det i tiden som var gått siden nemndas møte var produsert en stor mengde saksdokumenter fra kommunens side.
Nå har altså Agder lagmannsrett kommet til at tingrettens kutt skal oppheves. I kjennelsen skriver retten:
«Tingretten understreket at det ikke var noen grunn til å betvile at oppgitte timer reflekterte reell tidsbruk. Når tingretten likevel mente at advokat Hagen har brukt vesentlig lengre tid på oppdraget enn hva en alminnelig dyktig advokat på rettsområdet ville brukt på saken, var det etter lagmannsrettens oppfatning grunn til å forvente at tingretten sa noe om hva hun hadde brukt for mye tid på. Tingrettens begrunnelse etterlater dessuten et inntrykk av at retten har lagt for stor vekt på hva stykkprisen i barneverns- og helsenemnda ville ha vært beregnet til.»
Fikk reisetiden også
Retten skriver videre at domstolene generelt må ta hensyn til at saker om omsorgsovertakelse «er et spesielt og krevende prosessoppdrag med klienter som befinner seg i en livskrise». Og videre:
«Det er et typisk trekk for barnevernssakene at det kan være vanskelig å trekke en klar grense for advokatoppdraget. Det tilsier at advokaten bør ha et tilstrekkelig rom for skjønn ved vurderingen av hva som i den enkelte sak finnes nødvendig for å ivareta klientens interesser på en god måte.
Lagmannsretten har under en viss tvil kommet til at tingrettens salærfastsettelse bør settes til side som åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Tingrettens avgjørelse blir derfor opphevet.»
Tingretten hadde også nektet å godkjenne advokatens reisegodtgjørelse og -fravær, med den begrunnelse at det ikke på forhånd var søkt om opphevelse av bostedsforbeholdet.
Også dette opphever lagmannsretten, som finner det «åpenbart urimelig å avslå søknaden utelukkende med den begrunnelse at søknaden ikke var innsendt før bistanden ble ydet.»
– Første gang
– Dette er første gang jeg har anket en slik beslutning til lagmannsretten, sier Camilla Hagen.
– Tingrettens salærnedsettelse er et godt eksempel på den usikkerhet og uforutsigbarhet den enkelte advokat opplever, som utfører samfunnstjeneste ved å tilby bistand i saker som dekkes av det offentlige. Vi er prisgitt den enkelte dommers vurdering og beslutning, og dette først i etterkant av at arbeidet er levert. Tingretten er her godt innforstått med et betydelig tap for advokaten, sier Hagen.
Tingretten har nå tilkjent henne hele det opprinnelige kravet, men nå vil Hagen også be om sakskostnader for medgått tid med ankebehandlingen av salærkravet.
– Agder lagmannsrett har vurdert saken korrekt. Jeg er tilfreds og lettet, sier Hagen.
.jpg.jpeg?quality=85)
