Så lenge ingen er blitt siktet, er det den mildere bestemmelsen om uriktig forklaring som er den aktuelle straffebestemmelsen for falske anmeldelser av voldtekt. Dersom noen siktes, noe den anmeldte normalt vil bli i en slik sak, er det derimot den strengere bestemmelsen om uriktig anklage som er aktuell.
Denne sondringen ser ut til å spare en kvinne i Troms for flere måneders soning. Dette fremkommer i en dom Nord-Troms og Senja tingrett avsa i forrige uke. Dommen ble først omtalt av iTromsø tidligere denne uken.
Mens falsk anklage om voldtekt vanligvis gir rundt ett års ubetinget fengsel, gir uriktig forklaring normalt rundt 120 dager.
Tok lydopptak
Bakgrunnen for saken var at en kvinne var blitt med en mann hjem og hatt seksuell omgang. Uten at kvinnen visste om det, satte mannen telefonen sin på opptak før de hadde sex. Selv forklarte han dette med at han hadde erfaring med uriktige anklager fra tidligere, og derfor tok forholdsregler.
Ifølge tingretten underbygger opptaket «uttrykkelig» at det var snakk om frivillighet fra begge sider, og tingretten mener det er «hevet utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte med viten og vilje innga ga en falsk forklaring til politiet om at hun var blitt voldtatt av B».
Aktor i saken, politiadvokat Gøril Lund, la i retten ned påstand om at kvinnen skulle dømmes etter den strengere bestemmelsen om uriktig anklage. Begrunnelsen var at politiet besluttet å ta beslag i mannens telefon, slik at han teknisk sett hadde rettigheter som siktet i saken.
Ankespørsmålet ikke avgjort
Tingretten mener imidlertid at siktelsen ikke hadde noen realitet, ettersom politiet på det beslagstidspunktet allerede hadde hørt lydopptaket. Tingretten skriver:
«Selv om ransaking i medhold av ordlyden i straffeprosessloven § 82 tilsier at B formelt fikk status som siktet da det ble besluttet ransaking og beslag mener retten at B på dette tidspunktet, i alle praktiske henseende, ikke lenger var mistenkt. Retten anser derfor at det var liten realitet i hans status som siktet på tidspunktet og mener det er illustrerende at B i beslagsrapporten er omtalt som fornærmet, og at tiltalte A er omtalt som siktet.»
– Han ble bedt om å stille til avhør som mistenkt. Formelt hadde han fortsatt status som mistenkt da det ble besluttet å ta beslag i telefonen og lydopptaket. Det var vår vurdering at han som følge av tvangsmiddelbruken fikk status som siktet, og det var derfor jeg la ned påstand om domfellelse for uriktig anklage. Tingretten vurderte dette annerledes, forteller politiadvokat Gøril Lund.
Hun opplyser at det nå er opp til statsadvokaten å vurdere om avgjørelsen skal ankes.
Kvinnens motiv for å forklare seg falskt, konstateres ikke i dommen. En venninne av domfelte forklarte imidlertid at domfelte følte hun hadde vært utro, og at hun var svært usikker på om hun skulle fortelle om det som hadde skjedd til kjæresten sin.
Flere lydopptak
Dette er forøvrig ikke første gang et slikt mobilopptak har stått sentralt i en straffesak for uriktig anklage om voldtekt. I 2013 ble en lege anmeldt for voldtekt av en tilfeldig kvinne han hadde møtt på en datingside. Mannen forklarte i retten at han var blitt uriktig anklaget for voldtekt tidligere, og derfor tok lydopptak for sikkerhets skyld.
I lydopptaket hører man hele samkvemet, samt at kvinnen på vei ut døren sier at det var «hyggelig å hilse på, at hun ikke hadde forventet sex, men at det var godt, og at det er det viktigste av alt». Umiddelbart etterpå ringte hun en venninne og fortalte at hun var blitt dopet og voldtatt.
Motivet den gang ble antatt å være voldsoffererstatningen. Hun var derfor også tiltalt for forsøk på bedrageri. I tingretten fikk kvinnen 8 måneder fengsel, mens lagmannsretten frifant henne, under dissens fra alle tre fagdommerne.
Meddommerne mente det fantes «en mulighet for at tiltalte var utsatt for de handlingene hun hadde anmeldt», og at det derfor ikke var grunnlag for domfellelse.
Ikke vært i Høyesterett siden 2012
Den siste avgjørelsen fra Høyesterett om dette spørsmålet, er fra 2012. Den gang uttalte Høyesterett at «etter at straffenivået for voldtekt er vesentlig hevet de siste årene, har også alvoret og krenkelsen i en falsk beskyldning om voldtekt blitt større».
Siden den gang er det kommet en rekke avgjørelser. I fjor vår fikk en kvinne sju måneders fengsel for falsk voldteksanklage i en tilståelsesak. Motivet den gang var en omsorgstvist. Dette er betydelig høyere enn hva Agder lagmannsrett kom til i 2020, da en kvinne fikk 120 dager, hvorav halvparten betinget, for et tilsvarende forhold. Begrunnelsen for det lavere straffnivået i den saken var lang saksbehandlingstid, og at kvinnen ble vurdert som lettere psykisk utviklingshemmet.
I 2018 landet Oslo tingrett på ett år og fire måneder for en kvinne som hadde diktet opp gjentatte voldtekter, i tillegg til grov utnytting til prostitusjon, trusler og kroppskrenkelser, mens Hålogaland lagmannsrett landet på sju måneder i en sak som ble pådømt i 2017, der en kvinne var blitt pågrepet etter å ha slått til en mann hun hadde vært på julebord med. Etter å ha blitt innbragt til arresten med spytthette, forklarte hun feilaktig at hun var blitt voldtatt.
Temaet var også oppe i Hålogaland i fjor, i forbindelse med at en kvinnelig flytningkonsulent ble domfelt for seksuell omgang med en asylsøker.
