Mens straffesaker aldri blir så gamle at de ikke kan gjenåpnes, har sivile saker en absolutt tidsfrist på 10 år. Dette ble satt på spissen i Karmøy-saken, der fetteren til den drepte Birgitte Tengs i sin tid ble dømt til å betale erstatning til drapsofferets etterlatte.
Strafferettslig ble han frikjent, og den sivile fristen for gjenåpning var den gangen bare 5 år. Senere er fetteren renvasket for anklagene, mens en annen person ble tiltalt – og frikjent.
Ble tolket bort
Tidligere forsøk på å få den sivilrettslige dommen gjenåpnet har strandet, under henvisning til den absolutte fristen. I oktober 2022 uttalte professor Jo Hov til Rett24 at man etter hans syn kanskje bør tolke loven innskrenkende i Karmøy-saken, under henvisning til uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 og Grunnloven § 96.
Og det var akkurat det Agder lagmannsrett valgte å gjøre, da den fikk fetterens gjenåpningsbegjæring på bordet i 2022. I kjennelsen konkluderte retten med at erstatningsdommen fra 1998 skulle gjenåpnes, til tross for at fristen var utløpt for mange år siden. Retten skrev at selv om det primært måtte være en lovgiveroppgave å innføre et generelt unntak fra en frist, så var det umulig for retten å la en slik åpenbart uriktig dom bli stående.
Fulgte opp
I fjor fulgte så Justisdepartementet opp med et høringsnotat, der det ble foreslått at det i tilfeller hvor en straffesak gjenåpnes, bør være slik at også avgjørelser av sivile krav kan behandles på ny sammen med straffekravet.
I Karmøy-saken var imidlertid faktum at fetteren var frikjent strafferettslig. Det fantes derfor ingen straffesak å gjenåpne. Departementet foreslo derfor en egen, om enn snevrere, adgang til å gjenåpne sivile krav særskilt, utenom gjenåpning av straffesaken.
Denne adgangen skulle kunne avgrenses til å omfatte saker som gjelder drap og voldtekt, noe som flere høringsinstanser var skeptiske til under høringen i vinter. I proposisjonen som ble lagt frem fredag er ordlyden derfor endret, slik at adgangen til gjenåpning av slike sivile krav utenfor straffesaken er gjort generelt. Departementet peker på at det uansett vil være snakk om få saker.
Staten tar regningen
«Departementet har også vektlagt innspillet fra Norges institusjon for menneskerettigheter om at det vil ivareta uskyldspresumsjonen bedre om unntaket ikke begrenses til bare å omfatte de mest alvorlige lovbruddene», heter det i proposisjonen.
For å beskytte de fornærmede i den aktuelle saken mot slike gjenåpnede krav, foreslås det en regel om at eventuelle tilbakebetalingskrav skal rettes mot staten.
«Det vil være staten, og ikke motparten i den opprinnelige saken, som vil bli økonomisk berørt av gjenåpningssaken i tilfeller der staten har utbetalt voldserstatning for forholdet og krevd regress fra skadevolder», skriver departementet.
Hele proposisjonen finner du her.
