KI-verktøyene blir stadig kraftigere, og tekstene de produserer stadig mer overbevisende. I en travel hverdag er det fristende å bruke KI-verktøy for å sammenfatte lange juridiske tekster, som for eksempel omfangsrike dommer fra Høyesterett.

Resultatet kan imidlertid bli at én uheldig formulering i én enkelt dom danner utgangspunkt for skråsikre uttalelser som gjeldende rett, som ved nærmere ettersyn viser seg å være helt feil.

Her er et EØS-rettslig eksempel.  

Høyesteretts utlegning av «homogenitet i tolkning» i HR-2025-490-S

I den mye omtalte storkammerdommen i MH-saken setter Høyesterett seg fore å klargjøre tilnærmingen til det EØS-rettslige homogenitetsprinsippet, herunder forskjellen på «homogenitet i tolkning» og «homogenitet i resultat». I avsnitt 54 uttales det:

«Dersom traktatendringene i EU får innvirkning på regelverk som også er en del av EØS-avtalen, oppstår spørsmålet om EØS-retten fortsatt skal tolkes slik EU-retten ville ha blitt tolket uten traktatendringene, selv om dette leder til ulikt resultat i EU- og EFTA-delen av EØS. Alternativet er å tolke EØS-retten med sikte på å oppnå lik behandling, altså like rettigheter og plikter i hele EØS, selv om rettsgrunnlaget ikke er det samme. Dette omtales gjerne som forskjellen på homogenitet i tolkning og homogenitet i resultat.» (Høyesteretts kursiveringer)

Høyesteretts utlegning av «homogenitet i resultat» er klar nok – det er en tolkningsprosess hvor formålet er å sikre samme rettstilstand i EØS som i EU, også i tilfeller hvor det EU-rettslige rettsgrunnlaget ikke gjenfinnes i EØS-avtalen. At det er ulike oppfatninger av hvor langt man kan og bør gå i kreativ fortolkning av EØS-avtalen for å sikre denne formen for homogenitet, er en annen sak.

Høyesteretts utlegning av «homogenitet i tolkning» er det imidlertid mer krevende å få tak på. Og da er det jo fristende å spørre for eksempel ChatGPT om hjelp.   

ChatGPTs tolkning av Høyesterett

Mitt spørsmål:

«Hva mener Høyesterett med "homogenitet i tolkning" i HR-2025-490-S?»

ChatGPT svarer med sedvanlig smiger («Veldig godt spørsmål») og noen generelle fraser om EØS-avtalen og tolkningen av den, før «Problemet» settes opp på følgende måte:

Når EU endrer sine traktater, kan det skje at:

  • EU-domstolen begynner å tolke en bestemmelse på en ny måte, fordi det nye traktatgrunnlaget gir en annen rettslig ramme.
  • Men i EØS-avtalen finnes ikke dette nye traktatgrunnlaget – teksten der er uendret.

Da oppstår spørsmålet:

Skal EØS-domstolen og norske domstoler fortsette å tolke EØS-retten som om EU-traktatendringen aldri har skjedd (homogenitet i tolkning)?

Eller

skal man heller prøve å sikre at resultatet i praksis blir likt i EU og EØS (homogenitet i resultat), selv om grunnlaget er ulikt? (ChatGPTs uthevinger)

Oppfordringer om å forklare nærmere, eller nye «samtaler» med litt andre inngangsspørsmål, endrer ikke på ChatGPTs forståelse av «homogenitet i tolkning» som en tolkning som isolerer EØS-retten fra etterfølgende endringer i EUs traktatverk.

En kontekstuell tolkning av «homogenitet i tolkning»

For EØS-jurister er det opplagt at Høyesterett ikke mener at «homogenitet i tolkning» er en tolkning som ignorerer etterfølgende endringer i EUs traktatverk. «Homogenitet i tolkning» er en noe uheldig betegnelse på det som mer treffende kan omtales som lik tolkning av likt regelverk: ensartet (homogen) EU- og EØS-rettslig fortolkning av EU-regelverk som er tatt inn i EØS-avtalen – hverken mer eller mindre. Endringer i EUs traktatverk som påvirker den EU-rettslige tolkningen av et direktiv eller en forordning, vil som utgangspunkt og klar hovedregel påvirke også den EØS-rettslige tolkningen.

Helt unntaksvis kan det tenkes endringer i traktatverket som utløser nytolkninger av EØS-relevant EU-regelverk, som det ikke er mulig å overføre til EØS uten å bryte med anerkjente tolkningsprinsipper. Dette er imidlertid ikke noe eksempel på «homogenitet i tolkning», men tvert imot på at homogenitetsprinsippet har en grense.

Den forståelsen av «homogenitet i tolkning» som ChatGPT med stor overbevisning utleder av MH-dommen er noe annet – en slags EØS-rettslig «originalisme», hvor tolkningen av EØS-regelverker isoleres fra den etterfølgende utviklingen i EU-retten. I lys av alle endringene i traktatverket de siste tre tiårene, er dette en tilnærming som vil undergrave formålet om et ensartet EØS. Det var ikke dette staten argumenterte for i MH-saken, og opplagt heller ikke dette Høyesterett mente.  

En forklaring – og en advarsel

Forklaringen på ChatGPTs forståelse av «homogenitet i tolkning» er enkel nok – Høyesteretts overfor gjengitte formulering er ikke så klar som den helst burde være, og kan isolert sett tolkes slik som ChatGPT gjør. At denne tolkningen ikke kan være riktig, ser man først når man har kunnskaper om den EØS-rettslige diskusjonen om homogenitetsprinsippet. Med slike forkunnskaper er det mulig å lede ChatGPT på rett vei gjennom oppfølgingsspørsmål og begrunnede innvendinger, men det forutsetter nærmest at man selv vet svaret på spørsmålet man begynte med.

Upresise enkeltuttalelser i rettspraksis er knapt til å unngå. Det gjelder tilsvarende for andre juridiske tekster, som for eksempel lovforarbeider eller juridisk litteratur. Dette er imidlertid noe jurister rutinemessig håndterer ved å sette uttalelsene inn i en større sammenheng og tolke de i beste mening. Per i dag ser det ut til at allment tilgjengelige KI-verktøy mangler denne systemforståelsen.  

For studenter som faller for fristelsen til å bruke ChatGPT for å analysere juridiske tekster, kan resultatet bli nedslående. Et større problem på sikt er imidlertid hvordan fremtidens jurister skal tilegne seg den systemforståelsen som kreves for god samhandling med dagens KI-verktøy.

Dersom man spør ChatGPT om prinsipper for tolkning av EØS-avtalen før man selv har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper i EØS-rett, er det ikke sikkert man innser at man bør være forsiktig med å stole på et verktøy som hevder å vite hvordan «EØS-domstolen» ser på spørsmålet.