Bakteppet for dommen menneskerettsdomstolen kunngjorde tirsdag, er den tragiske historien til en mann som – etter en lang straffehistorikk – ble dømt til tvungent psykisk helsevern i 2019. Foranledningen var et drapsforsøk med kniv.
Ifølge NRKs omtale av dommen konstaterte de sakkyndige at han hadde hatt «voldsbefalende stemmer», og mannen ble plassert i institusjon. Der tok han et halvt år senere livet av en annen pasient. Som følge av drapet ble han overført fra institusjon til varetektsfengsel.
Der tok han noen uker senere livet av seg.
Klaget til EMD
– Hadde han ikke vært innlagt, hadde jeg ikke reagert på at han ble varetektsfengslet. Men han var innlagt, to rettsinstanser hadde erklært ham syk. Jeg stiller spørsmål ved at retten da kan plassere ham i ordinær varetekt, sa den avdøde mannens far til Oppland Arbeiderblad den gangen.
Senere klaget han saken til EMD, med påstand om at behandlingen av sønnen krenket EMK artikkel 2, retten til liv. I 2022 besluttet EMD at saken skulle slippes inn til behandling. Norske myndigheter ble bedt om å vurdere holdbarheten i at mannen, mens han var under tvungen psykiatrisk behandling, ble satt i fullstendig isolasjon, med brev og besøksforbud.
Norske myndigheter svarte at mannens helse var forbedret på tidspunktet for varetekt, at han ikke var ansett suicidal, og at oppfølgingen han fikk var adekvat.
–En varslet risiko
EMD er ikke enig, og mener at det var store svakheter i kommunikasjonen mellom de forskjellige medisinske myndighetene:
«This resulted in X being provided with only limited medical attention and treatment after his return from (institusjonen), despite his diagnosed mental disorders and repeated suicidal thoughts. Ultimately, it culminated in his transfer to an ordinary prison unit, where he no longer had the benefit of reinforced care and supervision and where he took his life only two days later.
The foregoing considerations are sufficient to enable the Court to conclude that the authorities in the present case did not do everything that could reasonably have been expected of them to safeguard the life of the applicant’s son, who was entirely under their control.
There has accordingly been a violation of Article 2 of the Convention.»
Direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad, mener fellelsen ikke er noen overraskelse.
– Tvert imot har denne risikoen vært varslet, og dommen er derfor en tragisk bekreftelse på en bekymring både NIM, Sivilombudet, Advokatforeningen og en rekke andre aktører har fremhevet til myndighetene over flere år, nemlig at fengselsforholdene for psykisk syke innsatte ikke er gode nok. Å bli felt for brudd på EMK artikkel 2 som beskytter retten til liv, er ikke noe vi kan være bekjent med i en rettsstat, sier Mestad.
Hun peker på at NIM over tid har anbefalt Stortinget å styrke helsehjelpen til innsatte.
– Vi har også gitt innspill til Justis- og beredskapsdepartementet om å styrke varetektsinnsatte rettigheter, særlig der den innsatte er psykisk syk og ikke mottar tilstrekkelig helsehjelp i fengselet. Det er viktig at dette nå følges opp med effektive tiltak, sier Mestad.
Tiltalt
Departementet kommenterte tirsdag at de regionale helseforetakene i 2021 ble bedt om å etablere stedlige spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og rusbehandling i fengslene, for styrke innsattes tilgang til slike tjenester.
«Helsedirektoratet vil snart publisere reviderte faglige råd om helsetjenester til innsatte. Regjeringen har også satt ned et offentlig utvalg som utreder hvordan innsattes helse best kan ivaretas under varetekt og straffegjennomføring, med særlig vekt på innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Utvalget har frist 1. mars 2025», heter det i den skriftlige uttalelsen.
Klageren i saken har for øvrig, ved to anledninger, skrevet brev direkte til sorenskriveren i tingretten som besluttet varetekt for sønnen hans. På bakgrunn av innholdet i disse brevene ble han i sommer tiltalt for rettsstridig adferd overfor aktør i rettsvesenet.
I brevene skrev han blant annet: «Dersom det skulle ende med at jeg får medhold i menneskerettsdomstolen så vil det få følger også for deg personlig. Det skal jeg sørge for». Videre utdypet han at han skulle gjøre det kjent at dommeren «ikke har forstått at dersom man sluttet å plassere psykisk syke personer i vanlig fengsel så vil man spare liv, og at slike dommer vil kunne medføre brudd på menneskerettighetene».
Straffesaken er berammet i mars neste år. Forsvarer Haavard Aaste Strand, som også hadde saken i EMD, mener det ikke er grunnlag for tiltalen.
– Sitatet må vurderes i sin rette kontekst og er klart innenfor ytringsfrihetens grenser. Isolert sett kan uttalelsen virke problematisk, men når den sees i sammenheng, er det tydelig at den ikke er straffbar, sier Strand.
EMDs avgjørelse finner du her.
