Et halvt år er gått siden ni regjeringssjefer, etter initiativ fra Danmark og Italia, skrev et åpent brev med kraftig kritikk av hvordan EMD har utviklet menneskerettskonvensjonen. I brevet tok de til ordet for å stramme inn det de omtaler som «protection of the wrong people» og «too many limitations on the states’ ability to decide whom to expel from their territories».

Norge var blant de 37 landene i Europarådet som ikke signerte brevet. Siden den gang har initiativtakerne jobbet videre, viser det seg nå, med å samle støtte. Dette har resultert i en nytt, omformulert brev, med langt bredere støtte.

Kjernebudskapet er det samme som sist – EMDs tolkning av EMK legger for sterke bånd på statenes adgang til å utvise utlendinger.

Nå med flertall

Onsdag kunne NRK fortelle at Norge er ett av i alt 27 land som har sluttet seg til det omformulerte oppropet. Det vil si at et klart flertall av Europarådets 46 medlemmer har signert.

I brevet viser signatarene til brevet fra i vår, og ber om en «åpen og konstruktiv dialog» med Europarådet for å «beskytte konvensjonen mot forsøk på å forvrenge og svekke den». Dette skal gjøres med å finne «den rette balansen mellom migrantenes individuelle rettigheter og interesser, og de tungtveiende offentlige interesser i å forsvare frihet og sikkerhet i vårt samfunn».

Konkret fremheves blant annet:

Utvisning av kriminelle utlendinger. I den engelske versjonen skriver signatarene: «It is vital that the balance between individual rights and legitimate aims as per Article 8 of the Convention is adjusted so that more weight is put on the nature and seriousness of the offence committed and less weight is put on the foreign criminal’s social, cultural, and family ties with the host Country and with the Country of destination.»

EMK artikkel 3, torturforbudet. Signatarene skriver: «The scope of “inhuman and degrading treatment” under Article 3, which is an absolute right, should be constrained to the most serious issues in a manner which does not prevent State Parties from taking proportionate decisions on the expulsion of foreign criminals, or in removal or extradition cases, including in cases raising issues concerning healthcare and prison conditions.»

Asylmottak i tredjeland. Signatarene skriver: «A State Party should not be prevented from entering into cooperation with third countries regarding asylum and return procedures, once the human rights of irregular migrants are preserved.»

Handlingsrommet

– Norge støtter sammen med flere nordiske land det danske initiativet, hvor det går tydelig fram at vi har dyp respekt og støtter opp under både Europakonvensjonen, Menneskerettsdomstolen og Europarådet. Så ser vi samtidig at det er utfordringer i Europa nå knyttet til migrasjon, sånn som for eksempel utvisning av utlendinger som begår alvorlig kriminalitet, sier justismininster Astri Aas-Hansen (Ap) til NRK.

– Det handler ikke om å utfordre domstolens uavhengighet. Det handler om å se på det nasjonale handlingsrommet og hvordan man balanserer hensynet til individet på den ene side mot hensynet til trygghet og sikkerhet for nasjonen på den andre, sier Aas-Hansen.

Landene som har signert brevet er Danmark, Italia, Albania, Østerrike, Belgia, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Finland, Ungarn, Island, Irland, Latvia, Litauen, Malta, Montenegro, Nederland, Norge, Polen, Romania, San Marino, Serbia, Slovakia, Sverige, Ukraina og Storbritannia.

De nordiske landene står med andre samlet i denne saken.

Tungvektere som Tyskland, Frankrike og Spania har derimot ikke signert. Det har heller ikke Andorra, Armenia, Aserbajdsjan, Kypros, Georgia, Hellas, Liechtenstein, Luxembourg, Moldova, Monaco, Nord-Makedonia, Portugal, Slovenia, Sveits, Tyrkia eller Bosnia-Hercegovina.

– Noe helt annet

Generalsekretæren i Europarådet, sveitseren Alain Berset, reagerte i vår kraftig på det opprinnelige brevet, som Norge altså ikke deltok i. I en uttalelse skrev han den gangen:

«Debate is healthy, but politicizing the Court is not. In a society governed by the rule of law, no judiciary should face political pressure. Institutions that protect fundamental rights cannot bend to political cycles. If they do, we risk eroding the very stability they were built to ensure. The Court must not be weaponized — neither against governments, nor by them.»

– Den teksten som ligger her nå er noe helt annet enn det som kom i våres, og fra norsk side så har vi som sagt vært inne og jobbet med den teksten, sier justisminister Aas-Hansen til NRK.

Den danske statsministeren, Mette Fredriksen, omtaler i en pressemelding brevet som et viktig skritt.

–  Vi må sikre at utlendinger dømt for alvorlig kriminalitet kan bli utvist. Dessverre er det på grunn av tolkningen av EMK mange utenlandske kriminelle vi ikke kan utvise, uttaler Fredriksen.