– Vi foreslår at myndigheten til å fastsette hvor mange tingretter vi skal ha og hvor de skal holde til, overføres fra regjeringen til Stortinget, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
I dag må en regjering først forelegge Stortinget forslag til endringer i domstolsstrukturen. Men deretter er det regjeringen som formelt bestemmer i forskrift hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder.
Må gå til Stortinget
Det blir det endringer på hvis lovforslaget som nå sendes på høring, blir vedtatt. Da må regjeringer som ønsker å endre domstolsstrukturen skaffe seg flertall i Stortinget for forslagene. Det vil sikre rettsstedene en sterkere demokratisk forankring og et bedre vern mot fremtidige nedleggelser enn det rettsstedene har i dag, ifølge Mehl.
Solberg-regjeringens domstolsreformen for tre år siden innebar at 60 tingretter og 69 rettssteder ble redusert til 23 tingretter. Antallet rettssteder ble beholdt, mens antall jordskifteretter ble redusert fra 34 til 19.
Demokratisk forankring
Da regjeringen i mai gjenopprettet fem nye tingretter, til stor motstand fra fagmiljøene, vakte det kraftige reaksjoner i opposisjonen. Med den nye loven vil ikke framtidige regjeringer kunne reversere forgjengernes grep uten først å gå til Stortinget og få flertall.
– Å legge ned, slå sammen eller opprette tingretter kan få stor betydning både for arbeidsplasser og befolkningen i det aktuelle området. Ved å lovfeste tingrettsstrukturen sikrer vi at fremtidige endringer får en bedre og ryddigere demokratisk forankring, sier Mehl.
(©NTB)
.jpg.jpeg?quality=85)
