Bakgrunnen er en dom fra Nord-Troms og Senja tingrett, der tiltaltes kone og barn ble fritatt fra å møte i retten i en mishandlingssak. Alle hadde på forhånd varslet at de ville benytte seg av sin rett til ikke å forklare seg. De nektet også opplesning av sine politiforklaringer.
Uten verken vitner eller politiforklaringer, la aktor ned påstand om frifinnelse.
Denne frifinnelsen ble senere opphevet av Hålogaland lagmannsrett. Lagmannsretten mente det var galt av tingretten å frita familiemedlemmene fra møteplikt, bare fordi de hadde rett til ikke å forklare seg. Lagmannsretten skrev:
«Lagmannsretten har merket seg at de fornærmede på forhånd hadde signalisert at de ikke var villige til å forklare seg for retten. Men her er det sentralt – som lagmannsretten også tidligere har vært inne på – at det ikke så rent sjelden forekommer at et vitne som i utgangspunktet ikke ønsker å forklare seg, endrer oppfatning etter at det har møtt, og at oppmøte vil kunne bidra til å avdekke tilfeller hvor vitnet ikke vil forklare seg på grunn av frykt som kan tilskrives tiltalte. Det siste vil altså kunne ha betydning for opplesningsadgangen.»
Ny EMD-praksis
Tiltalte anket opphevelsen til Høyesterett, som nå er kommet til samme konklusjon som lagmannsretten. Det sentrale temaet i Høyesterett var forsvarer John Chr. Eldens anførsel om at nyere praksis fra EMD har endret terskelen for når nærstående skal fritas fra å møte i retten.
Førstvoterende Ingvald Falch skriver at nye praksis fra EMD riktignok har åpnet for at man i større grad kan lese opp politiforklaringer når tiltalte ikke møter, men at spørsmålet om fremmøte ikke er blitt irrelevant av den grunn. Og videre:
«For egen del legger jeg til at gode grunner tilsier at retten gis anledning til å fastholde innkallingen, selv om vitnet har meddelt at det vil benytte seg av retten til å nekte å gi forklaring. Da får retten mulighet til selv å høre vitnets oppdaterte standpunkt, eventuelt også hvordan vitnet stiller seg til bruken av politiforklaringen. I en del tilfeller kan vitnet komme til å se annerledes på disse spørsmålene etter å ha møtt frem. Særlig aktuelt kan dette være i tilfeller som i saken her, hvor vitnene har status som fornærmede og tiltalte er
deres nærstående.»
– Legger opp til en sport
Konklusjonen er at retten kan – men ikke har noen plikt til å – frita et vitne fra møteplikten.
– Det er rart at Høyesterett ikke vektlegger familiemedlemmenes menneskerettslige beskyttede rett til ikke å inkriminere nærstående, og nærmest legger opp til en sport der domstolene skal prøve å lure dem til å bryte denne rettigheten, sier forsvarer John Chr. Elden.
– Det hadde neppe stått seg om man diskuterte tiltaltes rett til ikke å forklare seg, som ellers løftes frem som en fanebestemmelse, mener han.
Lagmannsrettens dom, der tingrettens dom med hovedforhandling ble opphevet, står seg dermed, og straffesaken må starte fra scratch.
Høyesteretts avgjørelse finner du her.
