Temaet i saken Høyesterett avgjorde før helgen, er stillingsvernet til toppledere. Forhistorien er at et kommunestyre i Nordland sparket en kommunedirektør. Det sentrale i saken er at kommunedirektøren, i likhet med veldig mange andre toppledere, har en klausul i arbeidskontrakten som slår strek over det ordinære stillingsvernet.
Dette er en klausul det åpnes for i arbeidsmiljøloven § 15-16 (2), som lyder: «Reglene om oppsigelse i dette kapittel gjelder ikke for virksomhetens øverste leder dersom vedkommende i forhåndsavtale har sagt fra seg slike rettigheter mot etterlønn ved fratreden».
Fikk erstatning
Tross denne klausulen, aksepterte ikke den oppsagte kommunedirektøren oppsigelsen. Hun mente kommunen hadde brutt ulovfestede saklighetsnormer for arbeidsgivers styringsrett.
I tingretten fikk hun medhold, en dom Hålogaland lagmannsrett opprinnelig nektet fremmet til ankebehandling. Høyesterett opphevet denne ankenektelsen, og da saken omsider kom til ankebehandling i fjor vår, vant kommunen frem.
Lagmannsretten la til grunn at kommunen i utgangspunktet sto fritt til å sparke kommunedirektøren uten begrunnelse. En ulovfestet saklighetsnorm må likevel respekteres, mente retten, samtidig som en slik terskel måtte ligge høyt. Dette er Høyesterett enig i. Retten legger til grunn beslutningen om å iverksette en avtale om fratreden mot etterlønn ikke skal anses som en arbeidsrettslig «oppsigelse», og derfor ikke trenger å følge reglene for enkeltvedtak.
Ulovfestet norm
Høyesterett etablerer samtidig, for første gang, at arbeidsgiver i situasjoner som dette er bundet av ulovfestede arbeidsrettslige saklighetsnormer. Det innebærer at domstolene kan overprøve rent misbruk av styringsretten, og beslutninger som bygger på et «vesentlig uriktig faktum». Førstvoterende Therese Steen skriver:
«Jeg er enig i at arbeidsgiver er underlagt visse minimumskrav til saksbehandlingen. Innholdet i disse kravene må imidlertid tilpasses arbeidsgivers skjønnsfrihet og de særlige hensyn som bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 15-16 annet ledd skal ivareta, slik at balansen i avtaleforholdet ikke forrykkes. Terskelen for å underkjenne en beslutning om fratreden må følgelig være høy.»
I denne konkrete saken finner Høyesterett ikke grunn til å underkjenne kommunens vurdering.
– Vi er fornøyde med at Høyesterett bekrefter at det er visse minstekrav til beslutningsprosessen, også når det er inngått avtale om fraskrivelse av stillingsvernet. Samtidig er vår klient skuffet over resultatet, og at Høyesterett konkluderte med at kommunens opptreden ikke innebar misbruk av styringsretten, sier Siri Falch-Olsen fra Selmer, som har representert den oppsagte kvinnen.
Kommunen forklarte i retten oppsigelsen med kommunedirektørens mangelfulle saksframlegg og dårlige økonomikontroll.
– Vi er veldig fornøyd med å ha snudd dette fra tingrettens avgjørelse. Vi kunne skrotet alt som hadde med etterlønnsavtaler å gjøre, dersom den var blitt stående. Offentlig sektor trenger en slik regel, sa Frode Lauareid fra KS Advokatene i forbindelse med at beslutningen om å nekte anken fremmet ble opphevet av Høyesterett.
Dommen finner du her.
