Høyesterett har i en fersk dom avklart at ansatte på hjemmekontor ikke er yrkesskadedekket i spisepauser. Konklusjonen er kanskje ikke overraskende, men det er merkelig at Norges øverste domstol, inkludert mindretallet, ikke reflekterer over at hjemmekontor er et begrep som dekker over flere ulike situasjoner, som vil kunne ha betydning for den rettslige vurderingen.
Stor offentlig interesse
Tilskuerbenken var full de to dagene i midten av august da fem dommere i Høyesterett behandlet saken om legen som var så uheldig å skade seg i en spisepause på en pålagt hjemmevakt. Både før og etter at dommen ble avsagt, har saken fått mye oppmerksomhet i mediene og i juridiske fagmiljøer.
Hovedspørsmålet var om skaden ga legen rett til yrkesskadeerstatning, men den store offentlige interessen har først og fremst knyttet seg til sakens prinsipielle sider om når ansatte er yrkesskadedekket på hjemmekontor.
Det er ikke rart.
Hjemmekontor er i dag blitt en naturlig del av arbeidslivet, og en undersøkelse viser at om lag en million arbeidstakere i blant jobber hjemmefra.
Ville grensene bli flyttet?
Grunnkravet for å være dekket av yrkesskadeordningen er om skaden oppstod mens arbeidstakeren var «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden». Disse vilkårene flyter i noen grad over i hverandre, men det er klart at de er oppfylt om den ansatte befinner seg på det ordinære arbeidsstedet, inkludert når skaden skjer i spise- og hvilepauser, hos bedriftslegen eller ved trimaktiviteter. Unntaket er når du utfører helt private gjøremål.
Høyesterett har også de senere årene akseptert at arbeidsstedet kan anses flyttet ut av arbeidsgivers lokaler i forbindelse med kurs og seminarer, inkludert sosiale arrangementer. Det avgjørende her er om skaden skjer mens den ansatte er «i arbeid».
Rettstilstanden for yrkesskader på hjemmekontor har imidlertid vært mer usikker. Dette var trolig også bakgrunnen for at Høyesterett ba partene om å gi sitt overordnede syn på når lovens vilkår er oppfylt, og dermed utvide saken til å gjelde mer enn bare spørsmålet om legen var yrkesskadedekket. Som en konsekvens av dette erklærte Akademikerne partshjelp.
Tilknytningskravet
Første mandag i september kom svaret.
Legen vant fram i lagmannsretten, men flertallet på tre i Høyesterett kom til at legen ikke hadde rett på yrkesskadedekning. Mindretallet på to kom til motsatt konklusjon. I sitt votum formulerer flertallet utgangspunktet for sin vurdering slik:
«I en situasjon hvor arbeidstakeren er utenfor sitt ordinære arbeidssted, slik tilfellet er i saken her, vil det sentrale spørsmålet derfor være om arbeidstakeren er «i arbeid» når ulykken skjer. I dette ligger at det må være en sammenheng – en tilknytning – mellom arbeidet og ulykken.»
Flertallet kom til at verken ordlyden, formålsbetraktninger eller lovens forarbeider støtter at ansatte er dekket under pauser fra arbeid i hjemmet. I disse tilfellene er altså tilknytningen mellom arbeidet og ulykken ikke nær nok.
Saken ble for øvrig i realiteten avgjort etter flertallets gjennomgang av rettstilstanden, mens subsumsjonen – altså den konkrete vurderingen hvor fakta møter rettsreglene – bare er på to knappe avsnitt og trolig må være noe av det korteste i Høyesteretts historie.
Hjemmekontor er mange ulike ting
Innenfor dagens lovverk finnes det mange grunner til at flertallet endte på denne konklusjonen. Det samme gjelder mindretallet, som også baserte seg på en gjennomgang av dagens rettstilstand, med lite innslag av generelle rimelighetsbetraktninger.
Reaksjonene i etterkant har mest handlet om at avgjørelsen er urimelig, at den ikke reflekterer den nye situasjonen med økende bruk av hjemmekontor og at dagens regelverk derfor må endres. Et slikt syn har også gode grunner for seg.
Men uavhengig av sakens rettspolitiske sider, er det underlig at landets øverste domstol i sin avgjørelse har unnlatt å vurdere i hvilken grad de mange ulike former for hjemmekontor har en betydning for hvordan det grunnleggende tilknytningskriteriet skal forstås. Begrepet hjemmekontor brukes uten å skille mellom de ulike situasjonene dette begrepet dekker over.
Hjemmekontor er en samlebetegnelse for arbeid som utføres utenfor det ordinære arbeidsstedet. Det kan være i en bolig, på hytta, ved sjøen, eller når den ansatte snakker med sjefen ute på gata. Hjemmekontor kan være avtalt fra gang til gang, eller med en fast ordning noen dager i uken.
Pålagt eller ikke?
Et grunnleggende skille som Høyesterett ikke adresserer, er om hjemmekontor er pålagt eller ikke. Leger er en yrkesgruppe med utstrakt bruk av pålagt hjemmevakt. Det betyr at de ikke kan være på sykehuset, sitt ordinære arbeidssted, med mindre de blir bedt om å komme ditt eller selv vurderer at det er nødvendig. Arbeidsgiver har ensidig bestemt at den ansatte i utgangspunktet skal jobbe hjemmefra.
Pålagt hjemmevakt er også mer enn en beredskapsvakt eller en hvilende vakt – altså at de venter hjemme på å bli kalt ut – de må også regelmessig utføre aktivt arbeid, slik tilfelle var for legen i denne saken. Hun hadde arbeidet 11 timer lørdag, startet søndagen med aktivt arbeid og skulle på sykehuset kort tid etter, men valgte å spise lunsj først.
I en slik situasjon er det gode argumenter for at nærheten og sammenhengen mellom skaden og ulykken er langt sterkere enn for de vanlige typetilfellene av hjemmekontor. Avgjørelsen til Høyesterett hadde stått seg langt bedre om dette var diskutert i begrunnelsen.
Veien videre
Siste ord er uansett ikke sagt, men skal arbeidstakersiden vinne fram med en mer romslig praktisering av yrkesskadedekningen for ansatte på hjemmekontor, må nok veien gå via politikerne og lovendringer.
Legen i saken er medlem av Legeforeningen, men ble for domstolene bistått av en ekstern advokat, med støtte fra Legeforeningen. Legeforeningen er medlem av Akademikerne. Eikeland har ikke vært involvert i den konkrete saken, verken for legen eller Akademikerne. Synspunktene i artikkelen er artikkelforfatterens egne.