Bakteppet for saken Høyesterett nå har behandlet, er at vi i Norge ikke har noen egen hjemmel knyttet direkte til inndragning av kjøretøyer fra trafikklovbrudd. Dette i motsetning til Danmark, som innførte en slik bestemmelse i 2021. Den gir politiet adgang til å beslaglegge biler til fordel for statskassen ved såkalt «vanvidskørsel». Det vil si svært høy hastighet eller veldig høy promille.
Organisert kappkjøring
De senere årene har det vært en rekke tilfeller av organisert kappkjøring på større veier rundt Oslo-området. Deltakerne har avtalt stedet på forhånd, og bruker gjerne biler til å blokkere påkjørselsramper til hovedveien, for å gi deltakerne friere bane.
Det var dette som skjedde på E18 mellom Drammen og Lier i den 9. juni i fjor, da en sivil politibil måtte opp i godt over 200 kilometer i timen for å henge på gjerningsmannen. En rekke tilskuere hadde da samlet seg på en bro i nærheten.
I mangel av en spesialbestemmelse lik den i Danmark, valgte påtalemyndigheten å ta i bruk den ordinære hjemmelen for inndragning av gjenstander som er brukt i straffbare handlinger. Forarbeidene til denne bestemmelsen er fra 80-tallet, og sier at «det bør vises varsomhet med å foreta inndragning av kjøretøy som reaksjon ved promillekjøring, eller andre trafikklovbrudd». Varsomheten ble begrunnet i at slik inndragning vil kunne slå veldig ulikt ut, ut fra kjøretøyets verdi.
– Økende problem
I dommen Høyesterett kunngjorde tirsdag, legger retten betydelig vekt på at kjøringen var ledd i organisert ulovlig kappkjøring. Retten konstaterer også at denne type kjøring er et økende problem. Dette i kontrast til en dom Høyesterett avsa i mars i år, der påtalemyndigheten ikke fikk medhold i at straffenivået for villmannskjøring skulle skjerpes.
Les: Høyesterett reduserer lagmannsrettens knallharde dom for villmannskjøring
Retten skrev da:
«Jeg kan imidlertid ikke se at det er holdepunkter for at straffenivået må skjerpes sammenlignet med det som ble lagt til grunn i dommen fra 2009. Det er ikke belyst for Høyesterett om graverende trafikklovbrudd med karakter av villmannskjøring utgjør et større samfunnsproblem i dag enn det gjorde den gangen.»
Utredning på vei
I kappkjøringsdommen som nå er avsagt, skriver Høyesterett:
«Det fremgår av et brev 30. juni 2023 fra Utrykningspolitiet til Politidirektoratet at denne type kjøring er et økende problem. Det heter videre at mange deltakere bryr seg lite om at de mister førerkortet for en periode. På denne bakgrunn tilsier sterke allmennpreventive hensyn inndragning av bilen i et tilfelle som dette.
(...)
For øvrig gir ikke saken grunnlag for å trekke opp mer presise retningslinjer for når inndragning av bil bør brukes som reaksjon på villmannskjøring. En arbeidsgruppe oppnevnt av Samferdselsdepartementet utreder nå blant annet utvidet adgang til inndragning etter mønster av danske bestemmelser om inndragning av bil som reaksjon på «vanvidskørsel».
I løpet av forfølgelsen ble gjennomsnittshastigheten over en strekning på mer enn ni kilometer målt til 211 km/t, med to passasjerer i bilen. Bilen, en BMW 300, er vurdert å ha en verdi på snaut 130.000 kroner. Den var imidlertid lånefinansiert, og salgspantet faller ikke bort ved inndragningen. Det reelle tapet for sjåføren er derfor beregnet til mellom 25.000 og 45.000 kroner.
I tillegg er sjåføren fradømt førerkortet for 38 måneder, pluss 60 dager i fengsel. Dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
