Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) leverte sin årsrapport for 2024 27. juni. Rapporten redegjør for kontrollvirksomheten i 2024, men tar også opp ulike tema som kontrollarbeidet aktualiserer.
Over tid har KK-utvalget reist spørsmål om kontrollområdet er for begrenset. I dag er kommunikasjonskontroll, romavlytting og datalesing lagt under KK-utvalgets kontrollmandat, mens andre inngripende metoder som hemmelig ransaking, skjult kameraovervåking og skjult teknisk sporing faller utenfor. Dessuten er metoder som politiprovokasjon, infiltrasjon og bruk av undercoveragenter ikke lovregulert.
Disse metodene er heller ikke underlagt ekstern kontroll med mindre det blir en hovedforhandling i domstolen. Først i slike tilfeller kan spørsmål om beviset er innhentet på en ulovlig eller utilbørlig måte blir aktualisert.
Økt oppmerksomhet
Innenfor de metoder som er lagt til KK-utvalgets kontrollområde, kontrolleres det at bruken skjer innenfor rammen av lov og instruks. Metodene skal ikke brukes i andre saker enn det loven gir adgang til, og bruken skal begrenses mest mulig. Det siste er særlig utfordrende å kontrollere når utvalget kun kontrollerer bruken av noen tvangsmidler, mens andre tvangsmidler faller utenfor utvalgets mandat. I tillegg kommer altså bruk av metoder som overhodet ikke er lovregulert.
Bruk av undercoveragenter har fått økt oppmerksomhet i mediebildet de senere årene. VG omtalt i 2024 en drapssak fra 2000 hvor en undercoveragent i 2015 ble leietaker hos den mistenkte, «Aslak», og etablerte en «kameratslig» forhold. Det fremkom ingen informasjon som kastet lys over drapssaken, og saken ble sener henlagt. I «Aslaksaken» medførte metodebruken en invadering av den mistenktes privatliv. Det er derfor underlig at bruk av slike inngripende metoder fortsatt ikke lovregulert.
Da straffeprosessloven fra 1981 ble vedtatt, la lovgiver til grunn at bruk av utradisjonelle politimetoder ikke burde lovreguleres, men at rammen for bruken burde trekkes opp i praksis. I 1999 skjedde det en revisjon av reglene om etterforskning, men standpunktet fra 1981 ble videreført. Straffeprosslovutvalget foreslo i 2016 å lovregulere metoder som infiltrasjon, spaning og provokasjon uten at dette er fulgt opp. Heller ikke forslag i Stortinget om å lovfeste metodene har fått nødvendig tilslutning.
Praksis
I HR-2020-2137-A ble spørsmål om slike inngripende metoder krever hjemmel i lov prøvd for Høyesterett. Under dissens 4-1 la Høyesterett til grunn at det ikke var krav om lovregulering. Høyesterett la til grunn at noen metoder om benyttes i dag «i og for seg kan reknast som eit inngrep i privatlivet». Men Høyesterett mente at når Stortinget hadde vedtatt Grunnloven § 113 som krever hjemmel i lov for å gripe inn overfor enkeltpersoner, må lovgiver ha forutsatt at grunnlovsbestemmelsen ikke skulle ha betydning for adgangen til å bruke utradisjonelle politimetoder. Høyesterett fremhevet også at Stortinget ved jevne mellomrom har tatt stilling til om det kreves lovhjemmel slik at den demokratiske kontrollen er ivaretatt.
Selv om Høyesterett skulle mene at dagens praksis er forenlig med legalitetsprinsippet, er manglende regulering utfordrende etter standarder som følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Bruk av undercoveragenter kan representere inngrep i privatlivet etter konvensjonens artikkel 8. Konvensjonen kreve hjemmel i lov helt uavhengig av hva Høyesterett mener er forenlig med det nasjonale legalitetsprinsipp.
Ved bruk av undercoveragenter kan man få innsyn i andres tanker og gjøremål ved at staten bevisst intervenerer i den private sfære. Det er vanskelig å se at inngrepet utgjør noen forskjell om man bruker en fysisk person eller tekniske hjelpemidler gjennom kommunikasjonskontroll, romavlytting eller dataavlesning. Mens tekniske virkemidler er underlagt lovregulering, domstolskontroll og etterfølgende kontroll av et uavhengig organ, er invasjon i privatlivet ved bruk av undercoveragenter kun regulert gjennom interne instrukser utferdiget av påtalemyndigheten. I 2025 er det uforståelig at man velger å la dette området stå uten en klar forankring i lov.
Bør inneholde vilkår
Ved inngrep i privatlivet etter EMK artikkel 8 vil det i tillegg til hjemmel i lov, være krav om andre rettssikkerhetsgarantier, blant annet domstolskontroll på ett eller annet stadium av prosessen. I dag tar ikke domstolene stilling til om vilkårene i riksadvokatens rundskriv er oppfylt før tiltaket iverksettes. Dette er overlatt til påtalemyndigheten å avgjøre. En rettslig prøving vil som nevnt kun skje dersom det blir spørsmål om bevisavskjæring under rettergangen.
En forsvarlig regulering bør inneholde vilkår for når metoden kan tas i bruk, for eksempel ved skjellig grunn til mistanke om overtredelse av bestemte straffebud eller straffebud med en bestemt strafferamme. Videre bør domstolen kontrollere at vilkårene er oppfylt. Ut fra parallellen til tilsvarende inngripende metoder bør det i tillegg være en etterfølgende kontroll av et uavhengig organ. For at en etterfølgende kontroll skal være effektiv, må det blant annet kreves dokumentasjon for de vurderingene som ligger til grunn for bruken. Slik reguleringen av bruk av undercoveragenter er i dag, kan det i ettertid være umulig eller vanskelig å klarlegge hvilke vurderinger som er foretatt.
Hvilke metoder som skal tillates er et politisk spørsmål. En lovregulering som gir politiet fullmakt til å bruke undercoveragenter, gir politisk legitimitet til å ta bruk metoden. I dagens kriminalpolitiske klima og de utfordringer politiet står overfor, er det vanskelig å se for seg at lovgiver vil foreta en vesentlig innstramning i politiets metodebruk. Men en regulering med domstolskontroll og etterfølgende kontroll av et uavhengig kontrollorgan, vil sikre at politiet holder seg innenfor de rammer som lovgiver har trukket opp. Ut fra KK-utvalgets erfaring med kontroll, er det stor bevissthet i politiet om å holde seg innenfor de rammer som er gitt. Vissheten om at misbruk skader legitimiteten til bruk av metodene, er klart til stede ved de kontroller som KK-utvalget har utført. Både samfunnet og politiet vil derfor være tjent med klarere regulering av undercoveragenter enn det som er rettstilstanden i dag.
