– Sivilrettsavdelingen har etter mitt syn utvist et dårlig skjønn og lite forståelse for en slik type sak og klient og realitetene i en straffesak, sier advokat Cathrine Grøndahl.
Bakgrunnen er at hennes klient for fire år siden ble anmeldt for voldtekt av en jente som var under 16 år. Gutten var selv 16 år på dette tidspunktet, og satt en uke i varetekt som følge av siktelsen. Det var ingen tvil om at de to hadde hatt seksuell omgang, noe som til dels var dokumentert på video.
Henlagt
Filmingen av en mindreårig ble vurdert som straffbar seksualisering av barn, og for dette vedtok gutten et forelegg. Voldtektssaken ble imidlertid henlagt, og da oppsto spørsmålet om erstatning for urettmessig straffeforfølgning. Statens sivilrettsforvaltning konkluderte med at erstatningen burde reduseres med 50 prosent, under henvisning til filmingen og til at 16-åringen bare ville stille til avhør én gang. I vedtaket heter det:
«Ved å handle på den måten han har gjort, og ved å nekte å stille til ytterligere avhør, har kravstiller opptrådt på en måte som gjør at han selv – og ikke staten – må bære risikoen for deler av strafforfølgningen. (...) Medvirkningsatferden har medført at vi reduserer oppreisningen med en halvpart.»
Oppreisningen ble etter dette satt til 15.000 kroner.
– Hadde rimelig grunn
– Siktede hadde etter min oppfatning en rimelig grunn til å ikke stille i oppfølgningsavhør, fordi han allerede hadde gitt sin versjon i et utfyllende avhør sju måneder tidligere. Han forklarte at samleiet var frivillig. Et tilleggsavhør fra ham kan ikke ha hatt stor betydning når saken ble henlagt kort tid etterpå, sier Cathrine Grøndahl.
Hun mener vedtaket bærer preg av at man er ute etter å bebreide siktede mest mulig.
– Det er særlig uskjønnsomt når det handler om en ung mann, som har opplevd en stor påkjenning, navigert så godt han har kunnet og kan miste tilliten til straffeprosessen hvis han møter urimelig kritikk. Man er jo opptatt av at unge mennesker skal ha denne tilliten, i en tid med økende ungdomskriminalitet.
– Alvorlige momenter
I vedtaket skriver Sivilrettsforvaltningen at det i utmålingen legges vekt på siktelsens alvorlige og stigmatiserende karakter, men at gutten «ved å nekte ytterligere avhør nok må ta noe av risikoen for at strafforfølgningen dro ut enda lenger i tid».
– Siden det i praksis ikke er mulig å påklage vedtaket, så får ikke denne instansen noen korrigering, sier Grøndahl. Hennes klient har på forespørsel fra Rett24 opphevet taushetsplikten for Sivilrettsforvaltningen, slik at rådgiver Benjamin Hunt i Seksjon for erstatning kan svare på kritikken.
– I denne saken avslo søkeren å stille til ytterligere avhør, og han bidro derfor ikke fullt til å opplyse saken. I tillegg filmet han også hendelsen, som betyr seksualisering av barn. Jenta var på tidspunktet under 16 år. Dette har han vedtatt et forelegg for. Dette er to alvorlige momenter. Vi har til tross for dette valgt å gi ham erstatning, etter en helhetsvurdering hvor blant annet hans lave alder inngikk, skriver Hunt i en epost.
