Riksadvokaten ønsker seg forbud mot kriminelle gjenger

Det er snart gått 20 år siden det ble gjort straffbart å delta i en terrororganisasjon, uavhengig av om man fysisk kan knyttes til en terrorhandling. Straffelovrådet foreslo i vår at det på samme måte gjøres straffbart å delta i en kriminell gruppe, selv om vedkommende ikke kan knyttes til noe konkret lovbrudd.

Straffelovrådet konkluderte med at det «prinsipielt er adgang til en snever kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til enkelte typer grupper, enten i form av direkte kriminalisering eller indirekte gjennom hjemmel til å forby/oppløse slike grupper i kombinasjon med et straffebud som rammer brudd på forbudet».

Rådet skrev:

«Rådet finner det vanskelig å si noe sikkert om hvor effektivt et straffebud vil kunne bli. Som fremhevet i kapittel 2.4.4 og andre steder, er det spenningsforhold mellom den prinsipielle begrunnelsen for straffebudet og ønsket om å bruke kriminaliseringen som et effektivt virkemiddel i kampen mot den organiserte kriminaliteten. Rådet har imidlertid ikke mulighet til å forutse virkningene av et slikt straffebud, og det kan ikke utelukkes at det vil kunne bli et viktig verktøy mot den organiserte kriminaliteten. Ved å angripe deltakelsen, kan etterforskning og iretteføring forenkles og gjøres mer strategisk. Straffebudet kan bli det første steget i en mer målrettet innsats mot organisert kriminalitet – en innsats der fokuset ikke ligger på oppklaring av enkeltsaker, men derimot på å etterforske den enkelte gruppes organisasjon, lederskap og virksomhet.»

Advokatene negative

Sist uke gikk høringsfristen ut, og kanskje ikke veldig overraskende er Advokatforeningen negativ, mens påtalemyndigheten er positiv. Advokatforeningen leverte høringsuttalelsen allerede i august, og skrev da at straffelovrådet etter deres syn «ikke har påvist at fordelene overgår ulempene ved å innføre et straffebud mot deltagelse i kriminell gruppe». Foreningen trakk frem blant annet hensynet til foreningsfrihet, skadefølgeprinsippet, subsidiaritetsprinsippet og skyld- og prevensjonshensyn, og skrev:

«Erfaringer fra andre land tilsier at etterforskningen kan bli komplisert og i liten grad bidrar til domfellelser og reell oppløsning av kriminelle grupper. Det antas at det er mer hensiktsmessig å etterforske og iretteføre de kriminelle handlinger som faktisk begås i slike kriminelle nettverk og holde de umiddelbare gjerningspersoner og medvirkere strafferettslig ansvarlig. Selv om en ny straffehjemmel unntaksvis skulle lede til domfellelse av bidragsytere i periferi av organisasjonen og som har bidratt med uspesifiserte straffbare handlinger, kan ikke Advokatforeningen se at en slik kriminalisering i vesentlig kan bidra til kriminalitetsbekjempelse.»

Riksadvokaten er derimot bekymret over gjengkriminalitetsutviklingen i både Norge og Sverige, og mener dagens alminnelige straffebestemmelser og straffeskjerpelser ofte ikke kommer til anvendelse. Riksadvokaten skriver:

«Ansatte i politiet og påtalemyndigheten beskriver samtidig bevismessige utfordringer, hvilket har en klar sammenheng med at bakmenn i miljøene bevisst søker å fjerne seg fra konkrete kriminelle handlinger. I tillegg kommer at den indre justisen i miljøene er hard, gjengmedlemmer snakker sjelden med politiet, og det er vanskelig å fa vitner til å stå frem. Resultatet blir dessverre litt for ofte at politiet «vet» at gjeng NN står bak skytingen eller mishandlingen av/mot LL, men at det i praksis er meget utfordrende å knytte enkeltpersoner til ugjerningen. Disse erfaringene bidrar til at utformingen av beviskravene i en eventuell ny straffebestemmelse må vies stor oppmerksomhet.»

To alternativer

Straffelovrådet leverte to alternative forslag. Det første lyder:

199. Straff for deltakelse mv. i organisert kriminell sammenslutning

Med fengsel inntil 3 år straffes den som danner, rekrutterer medlemmer til, eller på annen vesentlig måte deltar i, eller fremmer de straffbare aktivitetene til en organisert kriminell sammenslutning.

For å rammes av første ledd må sammenslutningen bestå av tre eller flere personer, forfølge et felles ulovlig formål, og som ledd i sine aktiviteter begå alvorlige straffbare handlinger som krenker liv, helse eller frihet.

I vurderingen av om sammenslutningen skal anses organisert skal det særlig legges vekt på om den har en rollefordeling, medlemmenes grad av lojalitet til sammenslutningen framfor rettsordenen, samt om navn, symboler og andre kjennetegn brukes på en måte som er egnet til å skape frykt i samfunnet.

Medvirkning straffes ikke.

Det andre alternativet, som får støtte fra et mindretall i Straffelovrådet, lyder:

§ 199. Straff for deltakelse mv. i forbudt organisert kriminell sammenslutning

Den som deltar i eller viderefører aktiviteten til en organisert kriminell sammenslutning som er forbudt ved kjennelse etter straffeprosessloven § 222d straffes med fengsel inntil 3 år.

Videreføring av sammenslutningens aktiviteter under endret navn, kjennemerker eller tilholdssted anses å være videreføring av den forbudte sammenslutningens aktiviteter dersom sammenslutningens medlemmer og/eller den kriminelle virksomhetens karakter i vesentlig grad er den samme.

Deretter følger en omfattende bestemmelse som definerer kriminell gruppe, og som gir påtalemyndigheten hjemmel til å begjære en slags fastsettelsesdom for at en gruppering er kriminell. 

Riksadvokaten svarer i høringsuttalelsen at påtalemyndigheten ønsker seg en kombinasjon av de to.

Barneombudet skriver i sin høringsuttalelse at utredningen etter deres syn ikke dokumenterer noen god effekt av et slikt straffebud, og videre:

«Barneombudet mener vi generelt bør være varsomme med å innføre straffebud med så usikker effekt for ungdom under 18 år. Straff kan ha svært negative konsekvenser for en ungdom som allerede opplever å være på utsiden av samfunnet.»

Alle høringsuttalelsene finner du her.