DHL Global Forwarding (Norway) er norsk filial av den tyske fraktgiganten DHL Group. I årene mellom 1998 og 2019 gikk selskapet systematisk i underskudd, slik at det fremførbare underskuddet kom opp i nesten en kvart milliard kroner.
Staten anførte at selv om virksomheten i Norge har tapt penger, så har DHL som konsern sett seg tjent med ordningen. Tanken var at dersom DHL Norge var en uavhengig aktør, så ville morselskapet krevd kompensasjon, i stedet for å akseptere årevis med underskudd.
I slike tilfeller kan underskuddet anses som en skattbar «service fee», i dette tilfellet på 242 millioner kroner, etter Skatteetatens syn.
– Håpte på overskudd
Straks skattekontoret i 2019 varslet DHL Norge om kontrollen, begynte selskapet å gå i overskudd, både i 2020, 2021 og 2022. Spørsmålet som domstolene nå har vurdert, er altså om selskapet skal få beholde den skattemessig fordelen som ligger i et så stort fremførbart underskudd.
DHL anførte blant annet at bestemmelsen om skjønnsmessig «service fee» ikke er anvendelig i dette tilfellet, ettersom virksomheten i Norge rent faktisk ble drevet med håp om å gå i overskudd – ikke for å gi andre konsernselskaper en fordel.
Staten anførte på sin side at det ikke kan være andre årsaker enn konserntilknytningen til DHL Group som forklarer hvorfor virksomheten i Norge fikk fortsette så lenge, til tross for de store underskuddene.
Fullt medhold
Lagmannsretten ga imidlertid, som Oslo tingrett i fjor, DHL fullt medhold og fulle sakskostnader. Staten anket, men nå har Høyesteretts ankeutvalg nektet anken fremmet. Dermed er dommen fra mai i år rettskraftig.
– Dette gir en velkommen sluttstrek for et svakt utredet endringsvedtak som ikke skulle vært truffet, sier Hanne Skaarberg Holen, som har representert DHL gjennom hele prosessen.
I Borgartings nå rettskraftige dom, skrev lagmannsretten at det ikke er «påvist konkrete konserninterne transaksjoner som ikke er armlengdes, og som kan underbygge at det foreligger en inntektsreduksjon på grunn av interessefellesskap, som kan gi grunnlag for beregning av service charge». Loven hjemler etter lagmannsrettens syn ikke slik beregning på grunnlag av et generelt underskudd, kun ved konkrete transaksjoner.
Kritiserte premissene
Statens prosessfullmektig i lagmannsretten kritiserte i vår dommen for ikke å drøfte bevisene, eller statens anførsler.
– Den vurderer ikke om det norske DHL-selskapets inntekt er redusert på grunn av interessefellesskapet med det globale DHL-konsernet. I stedet avgjøres saken ut fra en rettsoppfatning om at det kreves en nøyaktig beskrevet transaksjon med en identifisert motpart for å fatte denne typen internprisingsvedtak. Det er Skatteetaten uenig i, sa Karen Mellingen fra Regjeringsadvokaten.
Ankeutvalget finner imidlertid enstemmig at avgjørelsen ikke inneholder feil som ubetinget skal tillegges virkning, eller andre grunnlag for opphevelse.
Lagmannsrettens dom finner du her.
