Skyhøy frifinnelsesprosent i voldtektssaker: Riksadvokaten vil granske påtalepraksis

Sist uke publiserte Riksadvokatembetet en såkalt kvalitetsundersøkelse for voldtektssaker. Dette er tredje gang en slik gjennomføres, og den baserer seg på regionale rapporter utarbeidet fra alle tolv statsadvokatembetene, intervjuer,
spørreundersøkelser og redegjørelser fra politimesterne.

I tallmaterialet fremkommer det at antall voldtektsanmeldelser har ligget relativt stabilt de siste fem årene. 

Samtidig har antall saker der det tas ut tiltale gått markant nedover:

Den fallende andelen saker som ender med tiltale, har imidlertid ikke ført til at de sakene som faktisk iretteføres står seg sterkere i møte med domstolene. Tvert imot. Undersøkelsen dokumenterer nemlig at frifinnelssprosenten har gått jevnt oppover de siste fem årene, med et voldsomt byks i fjor, opp til 37 prosent.

I mer enn hver tredje sak var altså domstolene, i motsetning til påtalemyndigheten, ikke overbevist om straffskyld:

Resultatet av færre tiltaler og flere frifinnelser er at det i fjor bare ble avsagt 87 fellende dommer for voldtekt. Det er under halvparten av antall domfellelser for få år tilbake:

Vil granske

Tradisjonelt har man lagt til grunn at cirka 10 prosent av alle tiltaler ender med frifinnelse. I voldtektssaker viser det seg altså at tallet er langt høyere, og i fjor mer nesten det firedobbelte. Hva som er årsaken til dette har ikke vært tema i rapporten fra riksadvokaten, men betyr det at påtalemyndigheten legger bevisterskelen for lavt?

Til Rett24 sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud at han vil starte et videre arbeid for å se på akkurat dette.

– Vår kvalitetsundersøkelse har ikke hatt som formål å identifisere årsakene til den økte frifinnelsesprosenten for voldtekt. At påtalemyndigheten skal legge til grunn de samme beviskrav som domstolene før en tiltalebeslutning utferdiges, står fast. Imidlertid er tendensen som statistikken gir uttrykk for av en slik karakter, at jeg ser det som nødvendig å foreta en mer systematisk gjennomgang av frifinnelsene for å få en grundigere innsikt i dette. En slik gjennomgang vil jeg med det første ta initiativ til, sier Maurud.

– Er det grunnlag for å konstatere at frifinnelsesprosenten i denne sakstypen er høyere enn hva som er snittet for alle typer saker?

– Ubetinget «ja», sier Maurud.

Etterlyser større varsomhet

– Flere har pekt på at den høye minstestraffen (for voldtekt, red.anm.) gjør at enkelte som burde blitt dømt, blir frikjent, fordi retten mener straffen blir for høy, sa stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV) til Rett24 sist uke.

Les: – Det vil overraske meg om regjeringen ikke foreslår å fjerne minstestraffen

Om dette er en del av årsaken til tallene vet man foreløpig ingenting om, men leder av Forsvarergruppen, Mette Yvonne Larsen, mener uansatt at tallene må leses dithen at påtalemyndigheten legger listen for lavt. 

– Dette viser at domstolene tar beviskravet og bevisvurderingen på stort alvor i mange av sakene, noe som er gledelig. Men det sier også noe om at det tas ut for mange tiltaler i disse sakene. Det skal ikke være en så høy frifinnelsesprosent generelt i straffesaker, og denne sakstypen her roper på enda større varsomhet fra påtale når tiltalespørsmålet avgjøres, sier Larsen.

Hun peker på at det er en stor belastning for både fornærmede og tiltalte at det gjennomføres saker, ofte i to instanser, før den så legges bort.

– I visse tilfeller kan det ha gått flere år av livet til de det gjelder. Advokatforeningen ved Forsvarergruppen er svært glad for at riksadvokaten, med sin tyngde, holder fanen høyt, og vil gjennomgå sakene systematisk. Jeg håper bare at dette forankres godt nedover i påtaleleddene, sier Larsen.

Hele rapporten finner du her.