Da Finansdepartementet sendte forslaget om grunnrenteskatt for laksenæringen på høring i høst, var forslaget om å gi skatten effekt allerede fra nyttår ett av flere punkter mange reagerte på.
«Thommessen mener at innføringen av en ny grunnrenteskatt på havbruk etter Forslaget, vedtatt i 2023 med ikrafttredelse 1. januar 2023, vil krenke Grunnloven § 97, samt være problematisk i forhold til Grunnloven § 105 og EMK P1-1. (...) Dette vil kunne resultere i ressurs- og tidkrevende rettslige prosesser», skrev Advokatfirmaet Thommessen, i deres høringsuttalelse.
Tirsdag kom proposisjonen, og der drøfter departementet grunnlovsmessigheten over flere sider. Konklusjonen er at forslaget om å gi skatten effekt fra nyttår blir stående.
Har spurt Lovavdelingen
Advokat Camilla Bergby fra Thommessen sier at næringen har gitt mange gode høringsinnspill, og at deres fokus derfor har vært på den rettslige siden.
– Regjeringen står fast på å gi den nye grunnrenteskatten virkning fra 1. januar 2023, selv om den fortsatt ikke er vedtatt nå i slutten av mars 2023. Vårt syn er fortsatt at det å gi en helt ny skatt tilbakevirkende kraft for en av mange næringer, er i strid med Grunnloven § 97, sier Bergby.
I proposisjonen skriver Finansdepartementet at grunnrenteskatten ikke innebærer å innføre skatteplikt for begivenheter som tidligere ikke har vært gjenstand for skattlegging (egentlig tilbakevirkning), men at den heller må vurderes etter grunnlovsnormen for inngrep i etablerte rettsposisjoner (uegentlig tilbakevirkning).
Videre fremkommer at Justisdepartementets lovavdeling sist uke avga en uttalelse om tilbakevirkningsspørsmålet. Her skriver Lovavdelingen blant annet:
«Vi legger til at vi ikke kan se at forslaget vil gripe direkte inn i tidligere handlinger på en slik måte at det kan være snakk om egentlig tilbakevirkning. Situasjonen er vesentlig annerledes enn i Rt. 2010 s. 143 (rederiskatt), der førstvoterende vurderte det slik at det var hendelser og disposisjoner som fant sted i tidligere år, som ble gjenstand for en mer omfattende skattlegging. Grunnlaget for ligningene og vilkårene for skattlegging i de aktuelle årene hadde ifølge førstvoterende allerede vært endelig fastlagt (avsnitt 153). I vårt tilfelle kan endringen få betydning for foretatte investeringer mv., men det vil gjelde tilsvarende for svært mange endringer i skatteregler, også de som ikke gis med noen form for tilbakevirkende kraft. Vi nevner for ordens skyld også at førstvoterende understreker i Rt. 2010 s. 143 (rederiskatt) avsnitt 164 at skattyter ikke kunne ha berettigede forventninger om at endringer ikke ville omfatte det året reglene ble gitt.»
Departementet legger til grunn at innføring av grunnrenteskatt for havbruk innenfor samme kalenderår vil være lovlig, med mindre det foreligger en særlig eller klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning.
Utredningen
Mange har kritisert at lakseskattforslaget fremlegges uten ytterligere konsekvensutredning. Blant andre Schjødt mente i høringen at forslaget var utarbeidet i strid med utredningsinstruksen. Departementet mener derimot at grunnrenteskatten har vært godt utredet i løpet av flere år, og at bransjen fikk kunnskapp om skatten allerede i høst, slik at den aktuelle tilbakevirkningen «ikke kan bryte med aktørenes forventninger eller behov for forutsigbarhet på en måte som gjør den særlig eller klart urimelig eller urettferdig».
Lovavdelingen uttaler i den anledning:
«[R]egjeringen har imidlertid fra høsten 2022 tydelig formidlet at det vil bli innført en grunnrenteskatt med virkning for hele 2023, og de grunnleggende elementene i ordningen ligger fast fra høringsnotatet. Dette må etter vår vurdering tillegges vesentlig betydning.»
Venter søksmål
Leder Wikborg Reins kompetansegruppe for fiskeri og havbruk, Grunde Bruland, sier han er skuffet over at Regjeringen ikke i større grad har hensyntatt høringsinnspillene.
– Det blir nok mange rettssaker om dette regelverket, i første rekke for å fastsette korrekt internprising og grensesnittet mellom hva som er underlagt grunnrenteskatt og hva som er utenfor. Når det gjelder grunnlovsspørsmålet om tilbakevirkende kraft, så vil det avhenge mye av de overgangsordninger som eventuelt måtte komme, og om verdiskaping som skjedde før nyttår medtas i grunnrentepliktig salg av fisk i 2023. For enkelte bedrifter kan også det totale skattetrykket nok også ha en side til grunnlovsmessige forhold, men her må det gjøres grundige vurderinger, sier Bruland.
Advokat Hugo Matre i Schjødt mener fortsatt at forslaget er utilstrekkelig utredet, og at dette kan få uoversiktlige og utilsiktede konsekvenser.
– Høringsnotatet inneholdt ingen vurderinger av hvilke konsekvenser innføringen av lakseskatten ville få for private aktører, for eksempel oppdrettsselskapene og leverandørindustrien. Dette representerer et brudd på utredningsinstruksen. Regjeringen har så langt ikke informert om det i forbindelse med proposisjonsarbeidet er foretatt en konsekvensvurdering som oppfyller kravene i utredningsinstruksen, uttaler Matre.
