Slik skal politijuristenes korona-stillinger fordeles

2700 millioner kroner var totalen på krisepakken som ble vedtatt i mai. Av dette var 67 millioner satt av til å bygge ned restansene som oppstod da nedstengningene i mars mer eller mindre stanset den regulære rettspleien: 39 millioner til domstolene, 13 millioner til påtalejurister i politiet og 10 millioner til høyere påtalemyndighet.

Domstolene er for lengst i gang med å fylle opp en lang rekke med konstitusjoner landet rundt, og nå er det også lagt en plan for hvor politijuristenes stillinger skal plasseres. Totalt vil de 13 millionene for 2020 bli brukt til 30 stillinger i de fire gjenværende månedene, fordelt slik:

Tillitsvalgt for Politijuristene, Are Andersen Skjold-Frykholm, synes det er veldig positivt at millionene er satt av til påtalejurister, men er kritisk til at det ikke er laget et system for å kontrollere at det faktisk blir en reell økning i det totale antallet.

– Uten en klarlagt total frykter jeg at politidistriktet kanskje skal bruke millionene til å ansette to jurister, og så lar man kanskje være å oppbemannne en annen stilling i den vanlige turnoveren. Og da har man i realiteten kanalisert pengene over i andre deler av driften. Vi vet jo at politidistriktene har fått bestillinger på hvor mange polititjenestemenn de skal øke med, og de sliter med å finne pengene. Politidistriktene rives mellom kolliderende bestillinger, og vår erfaring er at det er vanskelig å følge opp slike øremerkinger som dette. De kan for eksempel si at de hadde tenkt til å nedbemanne, og droppet det på grunn av øremerkingen, og så blir nettoøkningen til slutt null, sier Skjold-Frykholm.

Politidirektoratet opplyser i en epost til Rett24 at koronamillionene, fra statens side, i utgangspunktet ikke var øremerket:

«I tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet fremgår det at bevilgingen på 13 millioner ikke eksplisitt er knyttet til stillinger, og Politidirektoratet bes vurdere hvordan bevilgningen kan benyttes mest mulig effektivt. Politidirektoratet har vurdert om det er andre tiltak enn stillinger som kan gi den ønskede styrkingen av påtalemyndigheten, men kommet frem til at gitt den korte horisonten er det mest hensiktsmessig å øke kapasiteten gjennom ansettelser av påtalejurister.

Midlene er gitt for inneværende år og det er dermed ikke sikret finansiering for en eventuell videreføring av disse stillingene.»

Skjold-Frykholm mener Politidirektoratet har for dårlig oversikt over hvor mange av juristene i politiet som faktisk jobber med påtale, og det derfor blir umulig å kontrollere om pengene faktisk havner der de er tenkt.

– Dette viser nok en gang at vi må skille ut påtalemyndighetens budsjett ut fra det vanlige politibudsjettet,eller så har verken vi, Politidirektoratet, Riksadvokaten eller politikerne kontroll med hvordan midlene brukes, mener Skjold-Frykholm.