Norgeshistoriens desidert største voldtektssak, den såkalte Frosta-saken, ble avgjort i Trøndelag tingrett i begynnelsen av juni. Der ble den tidligere kommunelegen i Frosta dømt til 21 års fengsel for 70 voldtekter, forkledd som gynekologiske undersøkelser. I tråd med aktors påstand.
Legen ble dømt for alminnelig voldtekt, som i utgangspunktet har en strafferamme på 10 års fengsel. Ettersom voldtektene involverte innføring av gjenstander, ble han dømt etter bestemmelsen som forhøyet strafferammen til 15 år. Grunnen til at han likevel fikk 21 år, er regelen om at når man pådømmer mange forhold samtidig, så kan strafferammen økes med inntil 6 år. Og 15 pluss 6 er 21.
I tillegg finnes det i straffeloven en egen bestemmelse for grov voldtekt, med 15 års strafferamme. Denne ble ikke anført, men ville ikke hatt noe å si for strafferammen i et tilfelle som dette – den ville uansett nådd taket på 21 år.
Urealistisk
Bare noen få uker etter at dommen i tingretten var avsagt, ble så voldtektsparagrafen endret, i forbindelse med den såkalte samtykkeloven. Men innføring av denne nye samtykkebestemmelsen, var ikke det eneste som ble endret. Langt mindre oppmerksomhet fikk det at man fjernet regelen som forhøyet alminnelig voldtekt til 15 år ved innføring av gjenstand.
For å komme opp i 21 års fengsel, må man nå altså være tiltalt for gjentatte grove voldtekter. Departementets begrunnelse for endringen, var ifølge proposisjonen at dagens regel om 15 års fengsel for alminnelig voldtekt var helt urealistisk. Under høringen var det flere deler av påtalemyndigheten som kritiserte forslaget. Oslo politidistrikt skrev blant annet at «vil medføre en risiko for at det ikke vil være rom for å utmåle straffer som reflekterer alvorlighetsgraden i de groveste sakene».
Departementet opprettholdt likevel endringen, og skrev:
«Departementet har lagt avgjørende vekt på at dagens strafferammer i §§ 292 og 293 fremstår som urealistisk høye, og at det er et generelt mål å holde strafferammene i lovverket på et realistisk nivå.»
Flere høringsinstanser ga også uttrykk for at endringen ville kunne føre til lavere straffenivå generelt. Departementet svarte:
«Departementet finner derfor grunn til å understreke at formålet med de reduksjonene som departementet foreslår, ikke er å endre det generelle straffenivået, men å gjøre strafferammene mer realistiske. Endringene er heller ikke uttrykk for at departementet ser mindre alvorlig på denne type straffbare handlinger enn tidligere.»
Konsekvensen er likevel at en alminnelig voldtekt, med gjentakelser, i dag maks kan straffes med 16 års fengsel. Altså fem år mindre enn hva Frosta-legen ble dømt til noen uker i forveien.
Oppdaget endringen under tilsvaret
Lovendringen trådte i kraft 1. juli. Frosta-legen har anket hele dommen, og denne ligger nå til silingsvurdering i Frostating lagmannsrett. Statsadvokat Eli Reberg Nessimo opplyser at de først ble klar over denne problemstillingen i forbindelse med utarbeidelsen av deres tilsvar til domfeltes anke. Lovendringer som er til tiltaltes gunst skal som kjent gis tilbakevirkende kraft, og påtalemyndigheten hadde derfor ikke annet valg enn å tiltre domfeltes anke, til domfeltes gunst.
– Slik saken står nå vil øvre samlet strafferamme være fengsel i 16 år, og ikke 21 år som var tilfellet på tidspunktet for tingrettens dom, uttalte Nessimo til Adresseavisen mandag.
Med dagens regel måtte legen altså være domfelt for grove voldtekter, dersom påstanden om 21 års fengsel skulle kunne opprettholdes. Situasjonen er dermed at så lenge tingrettens dom blir stående, og kun straffutmålingen fremmes til ankebehandling, så vil straffen gå ned til maksimalt 16 år.
Domfelte har imidlertid anket også skyldspørsmålet. Det åpner for en potensiell omsubsumering sier statsadvokat Nessimo, som i sitt tilsvar til domfeltes anke tar forbehold om at påtalemyndigheten vil vurdere å omsubsumere ett eller flere forhold til grov voldtekt, dersom skyldspørsmålet fremmes. I så fall vil strafferammen igjen bli 21 års fengsel.
– Dersom lagmannsretten velger ikke å henvise skyldspørsmålet til behandling, er det som følge av de nye reglene 16 års fengsel som er maksimal straff for disse forholdene, sier Nessimo til Rett24.
Kan bli ny sak
Om en sak som dette i det hele tatt dekkes av bestemmelsen om grov voldtekt, straffeloven § 293, er uansett et åpent spørsmål. Bestemmelsen brukes oftest i saker med grov vold. Det sentrale vurderingstemaet blir formodentlig om voldtektene er begått på «særlig krenkende måte». I dette tilfellet uten vold, men under dekke av å være en legeundersøkelse, som ble filmet med legens skjulte kamera på kontoret.
I forbindelse med straffutmålingen i første instans, la tingretten vekt på at overgrepene begått på «et sted der de fornærmede skulle føle seg trygge og ivaretatt» etter å ha oppsøkt tiltalte for legehjelp. Og videre:
«Det er kvalifisert skjerpende at en stor del av overgrepene er filmet. Filmingen har skjedd med søkelys på de fornærmedes underliv i en utsatt situasjon og regelmessig med flere kameraer samtidig. I mange tilfeller har de fornærmede i tillegg vært eksponert direkte for kamera i flere ulike positurer som fremstår seksualiserte og med stor grad av nakenhet. Dette forsterker integritetskrenkelsen ved overgrepene. Tiltalte har lagret videomaterialet på ulike lagringsmedier og hatt det oppbevart i lengre tid. Selv om det ikke er holdepunkter for at videomaterialet er delt, vil det være en risiko for spredning. Dette utgjør en betydelig usikkerhet og tilleggsbelastning for de fornærmede i saken.»
Domfelte ble sist uke varetektsfengslet i nye åtte uker, i en sak med 94 fornærmede. Senere er det blitt klart at politiet etterforsker ytterligere tilfeller i samme sakskompleks. Skulle disse føre til ny hovedforhandling, vil påtalemyndigheten også der ha en ny mulighet til å vurdere subsumsjonen.
